Slik virker cellegiften

Med en helt ny teknikk kan vi for første gang se hva som skjer inne i kreftsvulsten under cellegiftbehandling. Dette åpner for bedre kreftbehandling i fremtiden. SE VIDEO

KREFTHÅP: Den norske forskeren Hanne Askautrud har sammen med amerikanske kolleger utviklet en ny og banebrytende teknologi.

Forsker og molekylærbiolog Hanne Askautrud har utviklet teknikken sammen med forskere ved to amerikanske universiteter.

– Teknikken gjør det mulig å filme inne i svulsten. Vi ser hvordan cellegiften spres i vevet, hvilke celler som dør og hvor fort. Samt at vi ser hvordan immunforsvaret reagerer, sier Askautrud til VG.

Den nye teknikken har blitt brukt på mus med brystkreft, som minner svært mye om en form for brystkreft som også kan ramme mennesker.

Det svært avanserte utstyret som er brukt i studien finnes foreløpig kun hos kollegene professor Zena Werb ved universitetet USCF i San Francisco og professor Mikala Egeblad ved Cold Spring Laboratories i New York.

Sammen med sine forskerkolleger står Askautrud bak en fersk studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Cancer Cell.

– Vi tror også at kunnskapen vi får ved hjelp av denne teknikken på sikt kan forbedre kreftbehandlingen til mennesker, sier Askautrud.

Cellegift og stråling er fortsatt de to aller viktigste behandlingsformene. Å sørge for at cellegiften fungerer bedre vil derfor ha stor betydning for svært mange pasienter.

– Vi har sett at dersom cellegiften også lekker ut til vevet rundt kreftsvulsten, så dør flere kreftceller, sier Askautrud.

Det betyr at hvis man finner legemidler som sørger en slik lekkasje på en forsvarlig måte, vil det kunne gi en behandling som angriper mer effektivt.

Forskerteamet har også funnet ut at cellegift virker best på kreftsvulster i mellomstadiet.

De nye oppdagelsene som er gjort, blir en viktig del av Askautruds doktorgrad. Hennes doktorgradsveileder, professor Eirik Frengen, mener utviklingen av denne teknikken kan få stor betydning for kreftforskningen videre.

Frengen og Askautrud er begge ansatt både ved avdeling for medisinsk genetikk på Oslo universitetssykehus, og på Universitetet i Oslo.

– Teknologien er hardtslående fordi vi for første gang får levende bilder av hva som skjer inne i kreftsvulstene hos levende mus over tid, sier Frengen.

I tradisjonelle musestudier vil man ta svulsten ut av musen på et gitt tidspunkt og undersøke et tverrsnitt av svulsten i mikroskop, eller dyrke kreftcellene i kultur.

– Dette vil fortsatt være viktige teknikker, men de sier bare noe om tilstanden på et bestemt tidspunkt i svulstens utvikling.

Frengen mener de nye oppdagelsene av når cellegiften fungerer best, underbygger hvor revolusjonerende teknikken er.

– I fortsettelsen kan vi bedre studere i mus hvordan cellegift fungerer sammen med andre legemidler, sier han.

Unikt innsyn i kreftgåten

Med den nye teknikken tas det bilder på flere ulike steder i svulsten samtidig. Bildene settes sammen til filmer som gir helt ny kunnskap om hvordan cellegiften påvirker kreftsvulster.

Kreftcellene er det som er blått.

Det oransje (rosa i bildet til høyre) er cellegift som har lekket ut av blodårene og ut i vevet rundt svulsten.

Det grønne er celler i immunforsvaret.

- Viser veien videre

Den nye teknikken er fascinerende, mener seksjonsleder Tone Ikdahl i avdeling for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus.

– Vi som behandler pasienter med cellegift, har ikke hatt mulighet til å observere hva som skjer i svulsten etter at cellegiften er gitt. Dette er en helt ny metode som kan hjelpe oss til å forstå hva som skjer, sier hun.

Ikdahl understreker at ettersom teknikken er laget for å studere kreftsvulster hos mus, er ikke funnene direkte overførbare til mennesker. Hun mener likevel at Askautruds oppdagelse av når cellegiften virker best kan få betydning for mennesket på sikt.

– Å forstå disse mekanismene kan sette oss på sporet av hvordan vi kan behandle pasienter i fremtiden, sier Ikdahl.

Forskeren mener også at dette funnet stemmer godt med annen ny forskning.

– Vi har blitt mer og mer klar over at det ikke bare er egenskaper ved kreftcellene i svulsten som har betydning for om pasienten har nytte av behandlingen, men også mikromiljøet som ligger rundt kreftcellene, sier Ikdahl.

Hun får støtte av leder av avdeling for utprøvende behandling ved Radiumhospitalet, Steinar Aamdal.

– Vi ser stadig tydeligere at vevet som omgir kreftsvulsten er mye viktigere enn man tidligere har trodd. Med filmer av hva som skjer i svulsten og vevet rundt kan vi lære mye mer, sier Aamdal.

Aamdal understreker at det er et stykke igjen før funn som gjøres ved hjelp av den nye teknikken kan testes ut hos mennesker.

– Men det kan vise oss veien videre, sier Aamdal.

Forrige sak: 24 timer

Neste sak: Førstegangsfødende har aldri vært eldre