Ida skrev bok i fengsel i USA

SZAKADAT (VG) Arrestert, fengslet, deportert. Ida Sunniva Skjelbakken (33) er utvist fra USA. Hun bor i Ungarn og debuterer som forfatter i Norge.

Ida S. Skjelbakken bor i den bittelille landsbyen Szakadat i Ungarn. Der har hun leid hus de siste månedene. Foreldrene hennes bor også i byen. Hun er aktuell med romanserien «Krøniken om Ylva Alm».

Første bok utgis nå, og handlingen foregår i Telemark på 1700-tallet.

Deler av romanserien er skrevet i fengsel. I over fem måneder var Ida fengslet i USA inntil hun ble deportert av amerikanske myndigheter i januar i år.

Satt på ventecelle

Hun flyttet til USA i 2005 for å bo sammen med kjæresten sin. I 2008 giftet de seg. Ektemannen, Julio Cortes (57) har bakgrunn fra det amerikanske forsvaret og driver en skyteskole i Miami.
– Dum som jeg er somlet jeg med å ordne oppholdstillatelse. Det gikk greit lenge – inntil 7. august i fjor. Da sto et dusin føderale agenter utenfor døren med skuddsikre vester og våpen. De satte på meg håndjern og ransaket huset, sier Skjelbakken.
– Vi hadde selvfølgelig våpen i huset, de fleste var låst inn i våpenskapet, noen lå i skuffer. Jeg var mest bekymret for at de skulle beslaglegge datamaskinen – i den var de siste kapitlene i boken jeg skrev på.

Hun fikk ikke informasjon om hvorfor hun ble pågrepet og fengslet i Miami. Neste dag ble hun vekket grytidlig med beskjed om at hun skulle i retten.

– Jeg ble satt i en ventecelle – et bur med gitter – sammen meg noen andre jenter. I sekstiden slepte de ut en haug med lenker og begynte å snurre oss sammen på rad og rekke: lenker rundt livet, fotlenker, håndjern som ble låst fast til lenken som satt rundt livet. Rettsbygningen lå på den andre siden av gaten og vi måtte gå i underjordiske ganger for å komme dit, forteller Skjelbakken.

Risikerte ti år

– Jeg skulle ikke i retten, jeg skulle bare møte en advokat. Han fortalte at jeg var arrestert fordi man ikke har lov til å håndtere skytevåpen når man oppholdt seg ulovlig i landet. Det burde selvfølgelig jeg ha tenkt på. Jeg ble tiltalt for ulovlig besittelse av våpen, sier Ida som har drevet med pistolskyting siden tenårene.
– Det var ulovlig bruk av våpen, men ikke til å robbe banker og sånn.
– Ida hjalp meg å lære folk å skyte. Hun var den beste skytteren på skolen. Vi har 1500 elever på skyteskolen – mange lokale politimenn, føderale agenter, folk fra forvaret, advokater, sier Julio Cortes.
I 13 år arbeidet han i det amerikanske forsvaret. Han var fallskjermjeger i 82nd. Airborn Division, var med i 3rd. Infantry Division og tjenestegjorde blant annet to år i Tyskland. Han sluttet i forsvaret i 1986.

Ida risikerte en straff på ti års fengsel, og sa seg skyldig i tiltalen for å få saken raskere behandlet.

– Fire måneder etter arrestasjonen fikk jeg fastsatt dato for rettssaken. Det var ille å sitte i varetekt og ikke ha noe å forholde seg til. Ikke fikk jeg lov å ha besøk av Julio heller, fordi de hadde en idiotisk regel om at ektepar måtte ha samme etternavn dersom man skulle få besøk.

Trivdes i fengselet

– I begynnelsen var jeg apatisk, så begynte jeg å bruke tiden til noe nyttig: Trente yoga, mediterte og underviste også de andre jentene i dette daglig. I et hjørne fant jeg en nedstøvet skrivemaskin som jeg klarte å få liv i og fortsatte å skrive på boken jeg holdt på med. Det er ikke lov å jobbe i fengselet, og jeg var redd for at de skulle synes at jeg gjorde det, hvis jeg skrev for langt. Så etter fire-fem sider skrev jeg med penn «Kjære Julio» på toppen og «Hilsen Ida» nederst og sendte manusene ut med jevne mellomrom.
– Du bestemte deg for å gjøre det beste ut av det?
– Ja, absolutt. Jeg så stresset de andre kvinnene gikk gjennom. De mistet håret, fikk hudutslett og kviser – det var forferdelig hvordan noen reagerte. I tillegg fikk man ikke være ute i frisk luft, vi var innestengt hele tiden, og maten var veldig dårlig.
– Støtte fra familien hjalp meg å holde motet oppe, og jeg var heldig som satt i et føderalt fengsel. Der er forholdene mye bedre enn i de statlige fengslene. Jeg trivdes faktisk etter hvert. Det var en fascinerende opplevelse. Når man sitter inne får man et helt annet perspektiv på hva som egentlig er nødvendig i livet. Man trenger ikke så mange fine ting og så god mat. Jeg knyttet noen gode vennskapsbånd der også, forteller Ida S. Skjelbakken.

Kom styrket ut av det

Av advokaten sin ble hun anbefalt å skrive et brev til dommeren før saken skulle opp. Det gjorde også noen av vennene deres fra skyteskolen.

– Julio vitnet i retten, og fra det norske konsulatet i Miami kom det to stykker. Da jeg skulle få dommen, sa dommeren: «Jeg trenger ikke mer tid, straffen er sonet», sier Ida.

– Så ba dommeren meg om å omfavne min kone, hun var opprørt over at jeg ikke hadde fått lov til å besøke Ida i fengselet. Vi gråt alle sammen, også fangevokteren, sier Julio.
Ida ble overført til et statlig fengsel hvor hun tilbrakte en måned før hun ble utvist til Norge. Heller ikke her fikk hun noe informasjon om hva som skulle skje.
– Absolutt ikke. Man føler seg som er vare som blir transportert rundt. Etter noen måneder har man nesten vent seg til å bli behandlet respektløst, sier hun.

Ida S. Skjelbakken føler likevel at fengselsoppholdet styrket henne på mange måter.

– Jeg tror kreative mennesker ofte vil ha det langt lettere bak murere! For meg var det, til tross for ydmykelser og sjokkerende opplevelser, en fruktbar tid jeg ikke ville ha vært for uten – kreativiteten blomstret som aldri før. Jeg føler faktisk at jeg er blitt et mer selvsikkert, kreativt og sterkt menneske etter oppholdet, sier hun.

– Surrealistisk følelse

I vinter bodde hun og ektemannen i Den dominikanske republikk. Derfra pendlet Julio til Miami for å jobbe.
– Planen er å reise tilbake til Den dominikanske republikk til høsten og tilbake hit til våren. Vi har et stykke land her, en valnøttskog, som ligger inntil gården mine foreldre eier. Der har vi tenkt å bygge oss et sommerhus, sier Ida.
– Hva synes dere om det som har hendt?
– Vi har vært er ekstremt heldige, sier de begge to.

Nå debuterer Ida med første bok i romanserien om ungjenta Ylva Alm – opplaget er på drøyt 200 000 eksemplarer.

– Det er en helt merkelig følelse – helt surrealistisk. Historien utspiller seg på 1700-tallet og handler om hekseforfølgelse, mysterier og hemmeligheter. Det er eventyr for voksne.
– Hvordan jobber du?
– Fra jeg står opp om morgenen til øynene detter igjen. Det er så moro – jeg lager coverne selv også. Jeg ser ikke på det som jobb i det hele tatt.

 VG Fakta

Ida Sunniva Skjelbakken

Forfatter og illustratør, født på Lørenskog 23. oktober 1979.

Oppvokst i Elverum og Stange. Gikk på Steinerskolen på Hedemarken.

Har fått opplæring som hestetrener i Sverige, har lært karate på Okinawa, har vært elev hos kunstnerne Inger Sitter og Fritz Røed i Italia, er utdannet profesjonell livvakt gjennom International Bodyguard Association, har jobbet som etterforsker i et detektivbyrå i Napoli, er pistolskytter.

Debuterer med romanserien «Krøniken om Ylva Alm». Er gift, bor i Ungarn.

Forrige sak: Galleri: Det skjulte hovedkvarteret

Neste sak: Bok: «Gull»