Terroristene som nesten ingen bryr seg om

Hetsen mot kvinner i offentligheten er ond, ekkel og dypt problematisk. Men virkeligheten er enda verre enn internett.

En stri strøm hatefull e-post med til dels grovt seksuelt, rasistisk og voldelig innhold. Diverse bedritne innlegg på kommentarfelt og sosiale medier. Dette har svenske og norske kvinnelige skribenter og journalister har fortalt om de siste dagene.

Dette er i seg selv ikke noe vi bør tåle. Jeg mener de som sitter foran tastaturene og lar dritten flomme bør bli identifisert og konfrontert. Og dette handler ikke om ytringsfrihet.

Enda verre enn netthetsen

For deres bruk av ytringsfrihet er i praksis å nekte andre den samme friheten. Mange kvinner orker naturlig nok ikke å delta i ordskiftet hvis det der er prisen.

Jeg bebreider dem ikke for det.

Men hvis du kan leve deg inn i telefonskjermen til disse kvinnene et øyeblikk, så forsøk å tenke et skritt lenger ned:

Tenk deg at du sjelden kan oppholde seg på samme sted i mer enn noen timer. At du ofte er den som går fra et hyggelig bord med noen glass på et utested før de andre, fordi det er farlig for deg å være der.

At du må kikke deg over skulderen på vei ut og inn av din egen leilighet. Alltid låse døren. At du jevnlig får profesjonelle vurderinger av din egen sikkerhetssituasjon. Ofte med budskap om at en eller annen helt konkret trussel omfatter deg. At noen ønsker å skade deg.

At dette ikke er tastaturtrusler, men helt virkelige farlige folk som godt kan tenkes å gjøre alvor av det.

Dette er virkeligheten for en del norske stortingsrepresentanter og andre topp-politikere. De fleste av dem kvinner. Dette er prisen de betaler for å være folkevalgte. For å være synlige. For å mene noe. For å gjøre det som er jobben deres.

PSTs store utfordring

De siste årene har PSTs utgifter til livvakttjeneste og annen beskyttelse av «myndighetspersoner» som det kalles økt betraktelig. Store deler av de økte bevilgningene har gått til denne delen av PSTs virksomhet.

Disse truslene har lite med Norges utenrikspolitikk å gjøre. Ikke så mye med politiske motsetninger heller. Heller ikke med al-Qaida eller global jihad.

Det er ikke snakk om gjerder og porter og livvakter for å beskytte statsministeren eller kongefamilien.

Dette handler om trusler mot langt mindre kjente norske politikere. Noen av dem helt i starten av sin politiske karriere. De fleste av dem kvinner.

De som truer er som regel menn som går inn og ut av psykiatrien. Og som er i tillegg kan være langt inne i konspirasjonsteorier.

Forlater nettet og blir virkelige

Slike folk kan under visse forutsetninger være svært farlige. Det er urovekkende mange drap i Norge som begås av syke mennesker. Derfor er man så redd for at syke mennesker med hang til konspirasjoner og statshat skal ramme norske politikere.

Det kan være en sammenheng mellom mengdene med konspirasjonsteorier og politikerhat på nett, og disse personenes konkrete trusler mot enkelte politikere. Mye tyder på at de henter «næring» i alt vrøvlet på nett.

Men det viktige skillet består i at disse folkene ikke nøyer seg med å surfe selvtilfreds på sin egen kloakkstinkende ordflom. Dette er personer som faktisk også kan være farlige i den helt ekte verden, Der hvor ekte folk går rundt og lever.

Så de må håndteres på en annen måte. Kvaliteten på det offentlige ordskiftet i 2013 har ikke PST noe med. Men å beskytte norske folkevalgte mot reelle farer er en av de viktigste oppgavene de har.

Prinsipper og handling

I Sverige mistet man en fremtidig statsministerkandidat og partileder da Anna Lindh ble stukket ned og drept av en psykisk syk mann i 2004.

PST har lenge ønsket et tettere samarbeid med helsevesenet. Man vil gi helsepersonell en plikt til å varsle om pasienter man mener kan være farlige, ikke bare en rett som i dag.

Debatten om psykiatri og voldskriminalitet er stor. Den handler om mange flere mennesker enn politikere og folk med offentlige ansikter. Mange vanskelige avveininger må gjøres der. Det enkleste er selvfølgelig å sitte trygt på noen skinnende prinsipper og si at alt av helseopplysninger skal holdes tett om. Og så ikke gjøre noe, fordi det kan ha negative konsekvenser for syke mennesker.

Men dagens system har også konsekvenser. For helt uskyldige mennesker som blir ofre for meningsløs vold. Eller for alvorlige trusler. Det hører hjemme i debatten det også.

Mikroterroristene er små. På mange måter. Men de kan også spre frykt og avmakt blant våre politikere hvis vi ikke bekjemper dem.


Forrige sak: VG mener: Ukultur i politiet

Neste sak: Kommentar: Dronekrigeren

Populære saker på VG+:

LO lederen ble herdet på havet

Den eneste jenta på fiskefeltet bannet så det lyste. Tøffheten var LO-leder Gerd Kristiansens (58) beste venn. Også da hun ble gravid som 16-åring.

- Barna gir kortvarig lykke

Myten om at barn gjør deg lykkeligere, knuses i en omfattende internasjonal studie. Barn gjør nok livet mer meningsfullt enn lykkelig, mener forsker.

Eirik ofrer kroppen for wrestling

Moren håper han gir seg før skadene ødelegger ham. Men Eirik Justra (24) vil holde ut smertene og svelge unna blodet, for en siste runde i wrestler-sirkuset.

Slik fikk de ny livsstil - på tre måneder

I tolv uker har Wenche Dahl (43) og Janette Skoga (37) tatt grep i treningen, kostholdet og livsstilen. Her er resultatene – svart på hvitt.