Fleinsopp bør fjernes fra narkotikalisten

En gruppe forskere ved NTNU la denne uken frem en studie som viser at psykedeliske rusmidler ikke gir psykiske skader.

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppga ikke bevis for skadelige virkninger av psilocybin, et stoff som gir en LSD-lignende rus og finnes i flere typer sopp, da stoffet ble forbudt i 1971.

Lovlig i Nederland

Fleinsopp ble ført opp på den norske Narkotikalisten i 1981, og andre beslektede sopper ble lagt til i 2004. Avgjørelsen var ikke tatt basert på risikovurdering av fleinsopp, og var ikke motivert av problemer som følge av bruk av soppen.

Årsaken var at fleinsopp inneholder den psykedeliske substansen psilocybin. Psilocybin er internasjonalt kontrollert under FNs konvensjon om psykotropiske substanser av 1971.

Psilocybinholdig sopp (selvtørket eller bearbeidet) selges lovlig i mange land, inkludert Nederland, men er altså forbudt i Norge.

Grundige søk

Så, hvorfor inkluderte FN psilocybin i 1971-konvensjonen? Jeg har gjort grundige søk i FN-arkivene og andre steder for å finne ut av dette mysteriet. Likevel; narkotikamyndigheter fra Norge, EU og FN har ikke noen bedre forklaring enn at «psilocybin står der fordi det står der».

Altså, fleinsopp står på Narkotikalisten fordi psilocybin er omfattet av en FN-konvensjon. Men hvorfor psilocybin i det hele tatt finnes i denne konvensjonen finnes det tilsynelatende ikke noe godt svar på.

Religiøse opplevelser

En viktig motivasjon for bruk av fleinsopp er at den fremkaller religiøse opplevelser. Dette er et menneskerettsspørsmål og anerkjent av FN.

Mennesker har brukt psykedeliske substanser i minst 5700 år; fra før unnfangelsen av alle våre store, organiserte religioner.

Moderne anti-psykedeliske lover begynte først å dukke opp for 100 år siden i USA, da medlemmer av rivaliserende religiøse grupperinger startet kampanjer mot amerikanske urfolks bruk av den psykedeliske kaktusen peyote. De mente peyote innehadde en «snikende ondskap» som førte at brukerne «forlot kirken og endte opp som peyotetilbedere».

I 1950-årene forsvarte vitenskapsfolk peyotebruken og kjempet fram lovunntak for utvalgte grupper, etter mange år med forfølgelse. Likevel har både lover og kulturell motstand mot peyote vedvart, og utvidet seg til å gjelde andre psykedeliske stoffer, inkludert LSD og fleinsopp etter at de startet å bli brukt av hvite.

Bakvendt logikk

BEHANDLES: Ingeniørstudenten Fredrik Bråthen (32) lider av klasehodepine,og behandler den med fleinsopp. Han står fram i dagens VG+ og forteller om bruken av dette og LSD i håp om at han skal kunne få bruke det legalt og får støtte av ny norsk forskning. Foto: Line Møller

Verdens helseorganisasjon (WHO) har myndighet til å anbefale oppføring eller fjerning av stoffer fra FNs konvensjon om psykotropiske substanser av 1971.

I 1969 utførte WHO en evaluering av psykedeliske stoffer. De skriver at psykedeliske stoffer vanligvis brukes «med håp om en mystisk opplevelse som kan føre til større forståelse av brukerens personlige problemer og universet». Et hovedproblem med bruken er at de påstås å «forsterke tilbaketrekning fra samfunnet».

Dette er en bakvendt logikk hvor man kriminaliserer folk, for deretter å klage om at de mangler samfunnstilhørighet.

Individets utfoldelse

Forbud mot psykedeliske stoffer kom fra en era som verdsatte tilpasning til samfunnsnormen over individets utfoldelse.

I samme periode ble homofile klassifisert som mentalt syke og/eller kriminelle avvikere, og salg av prevensjonsmidler til ugifte kvinner var forbudt for å hindre «misbruk».

WHO-evalueringen refererte ikke til noe bevis for skadevirkninger av psilocybin eller andre naturlig forekommende psykedeliske stoffer inkludert meskalin (virkningsstoffet i peyotekaktusen) eller dimetyltryptamin (DMT, forekommer i den psykedeliske drikken Ayahuasca).

LSD

Angående LSD (lysergsyredietylamid), refererte WHO til et lite antall rapporter og anekdoter om mulige skadevirkninger.

Samtidige rapporter fra myndighetene i USA, Storbritannia og Canada konkluderte derimot med at LSD var trygt for klinisk bruk, og at det manglet dokumentasjon på frekvensen av skadelige effekter som følge av ukontrollert LSD-bruk.

Når man evaluerer psykedeliske substanser er det viktig å objektivt vurdere all vitenskapelig dokumentasjon og unngå å la seg påvirke av både negative og positive anekdotiske historier.

Ikke avhengighet

Hovedargumentet for å begrense bruk av psykedeliske substanser internasjonalt var påstanden om at de fører til avhengighet, definert som et behov som fører til gjentatt bruk av substansen.

Psilocybin er ikke avhengighetsskapende, og for å få det til å passe inn under denne definisjonen av avhengighet, fant WHO opp en spesiell «LSD-typisk avhengighet». Denne innebar «periodevis, istedenfor vedvarende bruk», blant «kunstneriske og ikke-konforme mennesker».

Å si at psilocybin er avhengighetsskapende har altså ingen rot i virkeligheten, og er basert på et påfunn fra WHO. I dag vet vi at psykedeliske stoffer ikke fører til avhengighet eller tvangsmessig bruk (brukere inntar vanligvis psykedeliske stoffer kun noen få ganger i året).

Meditasjon

Psykedeliske stoffer fører ofte til dype personlige og spirituelle opplevelser, og av og til forvirring og emosjonell ustabilitet så lenge stoffene har effekt. Negative effekter av psilocybin sammenlignes ofte med dem som rapporteres fra intensiv meditasjon.

Alvorlige skader som følge av irrasjonelle handlinger og ulykker er ekstremt sjeldne. Bilulykker etter psilocybin-inntak er ikke rapportert, og dødsfall som følge av forgiftning er praktisk talt ukjent. Psykedeliske stoffer er ikke vist å skade hjernen eller noen andre organer. De fører ikke til kromosomskade, eller vedvarende psykiske lidelser, noe vi viser i studien vår.

Tidsspørsmål

Og ettersom psykedeliske stoffer fortsatt brukes i relativt stort omfang (Over 30 millioner mennesker i USA har prøvd psykedeliske stoffer), kan det konkluderes med at psykedeliske stoffer har minimale negative effekter på folkehelsen.

Det er altså veldig vanskelig å rettferdiggjøre at psykedeliske stoffer er ulovlige basert på et vitenskapelig- og folkehelseperspektiv.

Derfor er det bare et tidsspørsmål før fleinsopp blir fjernet fra narkotikalisten.

Forrige sak: Mensa-medlem Fredrik tar LSD mot hodesmerter

Neste sak: Kritiserer politiet