Trygdebeistet

NRK Brennpunkt satte i går søkelyset på ungdomsledighet og det store antallet unge som hverken gjennomfører videregående skole eller får lærlingplass.

Løsningen for mange blir arbeidsavklaringspenger eller annen stønad fra NAV; ytelser som i sum gir mer i pungen for den enkelte enn om vedkommende hadde jobbet. Det er, for å si det forsiktig, en høyst upedagogisk gest overfor et ungt menneske på vei ut i voksenlivet.

Det kan være mange årsaker til at elever ikke makter å fullføre videregående. Egen sykdom, krise i nær familie eller utenforliggende forhold som gjør at eleven ikke er i stand til å møte på skolen. Vi skal alle være glade for at vi har systemer og et finmasket sikkerhetsnett som fanger opp også unge mennesker som ikke klarer seg i hverdagen.

Det er likevel et stort men her: Selv om enkelte ønsker å slutte på skolen, er det knapt noen som ser for seg en permanent tilværelse helt utenfor arbeidslivet. Derfor er det viktig at disse sosiale ordningene som NAV er satt til å forvalte fungerer etter hensikten. NRKs reportasjer ifra Telemark, som er det fylket i landet med flest unge uføre, viste et system i krise.

En velferdsstat som produserer trygdeytelser som overgår normale lønnsbetingelser, skaper liten forståelse for verdien av å jobbe. At en og annen kan synes det er behagelig for en stakket stund, er utvilsomt. Men langt de fleste arbeidsdyktige som går uvirksomme over tid, risikerer å miste sosial anseelse, og enda verre; miste selvrespekten. Med mindre særlige forhold tilsier at ytelsen skal være permanent, bør trygd være en midlertidig overgangsstønad inntil mottageren er i stand til å stå i arbeid igjen. Norge skal ha gode og sosiale innretninger for folk som trenger hjelp i en sårbar situasjon, men de kan ikke være så rause at det på noe vis lønner seg å ligge på sofaen hvis arbeid er et reelt alternativ. Da blir trygden et beist som tar livet fra folk.

Arbeidsavklaringspenger må tydeligvis prøves på en bedre måte, og hele ordningen skriker etter målretting. Svaret er ikke nødvendigvis å kutte nivået på ytelsene, men i større grad avgrense omfanget av tildelinger. Det er slett ikke sikkert at en skolelei ungdom mest av alt ønsker seg trygd.

Forrige sak: Bred nedtur på Wall Street

Neste sak: På grensen av en katastrofe