• HJEM TIL NORD: – Det har blitt litt for mange reiser og litt for mye byliv. Nå er jeg hjemme, sier Mari Boine etter å ha flyttet tilbake til Porsanger i sommer. Hun opptrer med Kringkastingsorkesteret under Oslo World Music Festival i november.

Vender hjem til røttene

Mari Boine (56) har flyttet hjem til Porsanger etter 20 år i hovedstaden, men ikke for å forsvinne.

Sist VG snakket med henne skulle hun nemlig følge rådet til en god venninne; «du må tillate deg å være bare artist!». Slik gikk det ikke.

– Jeg har ikke noe valg. Jeg drar hjem igjen også for å følge med politisk. Blant annet er det en ny «Alta-sak» under oppseiling i Jokkmokk der utenlandske gruveselskaper er i ferd med å stikke sine sugerør ned i samisk jord. Det har allerede vært flere demonstrasjoner mot åpningen av gruvene. Her hjemme er samiske rettigheter etter min mening mer på dagsorden enn i Sverige og Finland, sier en engasjert Boine som egentlig møter VG for å prate om platen «Gilvve gollát (Sow Your Gold)» som hun spilte inn med Kringkastingsorkesteret i forbindelse med en konferanse for urfolksmedier i Kautokeino i fjor.

Skjønner ikke Jens

Men nå rett før valget er hun ikke imponert over deler av den rødgrønne regjeringens miljøpolitikk.– De vurderer å tillate dumping av gift i fjorden utenfor Kvalsund som jo er en veldig viktig og fiskerik fjord. Jeg kan ikke skjønne at statsministeren snakker seg varm om miljøvern og samtidig tillater dette. Er det fordi det ikke er så nøye med Finnmark? Jeg vil inn og følge med på hva som skjer. Jeg har iallfall oppdaget at sangene jeg skrev for tretti år siden fremdeles er like aktuelle, sier Mari Boine. Hun siterer et indiansk ordspråk som råd til den norske regjeringens avgjørelser på slike viktige områder:

– Tenk syv generasjoner frem før du bestemmer deg før å gjøre noe!

Samisk blod

Mari Boine har nylig avsluttet en tre dager lang innspilling i Sverige av TV-programmet «Sapmi Sessions» som ble en stor suksess for to år siden. Der møtes ledende samiske og svenske artister til en intens låtskriversession. Boines makker ble Ane Brun.

– For svenskene er hun jo svensk! Men det var veldig, veldig fint å jobbe med Ane, som har samisk oldemor. Våre stemmer går veldig godt sammen. Det skremmende ved det var jo at vi hadde kamera på oss fjorten timer i døgnet – jeg er vant til

å sitte mer alene i en slik sårbar prosess som det er å skrive en låt. Men det gikk bra, sier hun.

Alene blir hun iallfall nå. I sommer flyttet hun hjem til Porsanger og kjøpte et hus med «verdens beste utsikt», to mil fra nærmeste butikk. For Mari Boine er dette som å komme hjem på alle områder, personlig og spirituelt.

– For første gang på 20 år har jeg satt poteter. Jeg har blåbær, tyttebær og multer rett utenfor døren. Barnebarn som besøker meg. Haren som løper over tunet. Jeg merker at jeg blir sterkere der oppe, sier Boine.

Forrige sak: Jag etter gjøn

Neste sak: Modige Mari Boine