Ny radioaktiv medisin dreper kreft

En banebrytende norsk medisin har for første gang tatt i bruk radioaktive alfastråler til å drepe kreft som har spredt seg til skjelettet hos prostatakreftpasienter. Medisinene ble nylig godkjent i USA.

I 1898 oppdaget to ganger nobelprisvinner Madame Marie Curie det radioaktive grunnstoffet radium. Hun fant også ut at den drepte visse typer kreft, problemet var at den også drepte pasienten.

Verdens første

I 1993 oppdaget kjernekjemikeren Roy H. Larsen og professor Øyvind S. Bruland at en bestemt type radium, isotopen radium 223, som ga fra seg såkalte alfastråler, faktisk kunne brukes mot kreft som hadde spredd seg, uten å skade pasienten.

Har tatt 20 år

I mai i år, 20 år og en milliard utviklingskroner etterpå, kom gjennombruddet. Godkjenning av verdens første medisin basert på alfastråler.

GJENNOMBRUDD: Professor og overlege ved Radiumhospitalet, Øyvind S. Bruland (til høyre) og kjernekjemiker og dr philos. Roy H. Larsen står bak Norges første medisinske kreftgjennombrudd. Foto: SHAZIA SARWAR.

– Den norske medisinen er ekstraordinært viktig, og vil ha store ringvirkninger. Den er en banebrytende ny introduksjon innenfor medisin. Det er første gang i historien at vi kan slå fast at alfastråler kan forlenge livet, sier Oliver Sartor, overlege, professor i onkologi og en av verdens fremste forskere innen prostatakreft. Han er direktør ved Tulane cancer center i New Orleans i USA.

Gullmedalje

Sartor er en av flere forskere som ledet den såkalte fase 3-studien av medisinen, som førte til godkjenning av preparatet i USA. Studien er finansiert av produsenten Algeta.

– Dette er en fantastisk gullmedalje å få. Få vitenskapsmenn får oppleve dette. Flere grupper i verden jobber med alfastråler, men Norge er først ute med faktisk å ha fått godkjent en medisin, sier Øyvind S. Bruland, professor og overlege ved Radiumhospitalet til VG.

1000 døde

5000 nordmenn fikk prostatakreft i 2011, som er hyppigste kreftform i Norge. 1000 døde samme året. De fleste av spredning av kreft til skjelettet. På dette stadiet har pasienter i snitt ett år igjen å leve, og har svært redusert livskvalitet grunnet sterke smerter.

Den nye kreftmedisinen finner og dreper kreftceller i skjelettet, og forlenger livet med i gjennomsnitt fire måneder. I tillegg forbedres livskvaliteten.

– Det er viktig å innse at fire måneder lenger å leve kan være svært meningsfullt for de aller sykeste av kreftpasientene. Radium 223 fører også til mindre lidelse. Kreft i skjelettet kan være svært smertefullt, sier Sartor til VG.

Den norske nyvinningen vekker oppsikt verden rundt. I juli fikk preparatet rosende omtale i lederartikkelen til verdens mest betydningsfulle medisinske tidsskrift, The New England Journal of Medicine, som kaller medisinen «Et nytt våpen i antikreft-terapi».

– Det pekes på at dette preparatet kan være et viktig skritt i utviklingen av en smart-bomb, det vil si et legemiddel som kan fraktes med blodbanen og binder seg spesifikt til kreftceller der det detonerer en dødbringende last uten å skade omliggende vev, sier Truls E. Birkelund Johansen, professor ved Oslo urologiske universitetsklinikk.

Kreft i benvevet

Han understreker at det ikke kan forventes ønsket effekt hos alle pasienter.

Medisinen har vist seg å ha svært få bivirkninger. Den er ikke testet lenge nok til å vite noe om eventuelle langtidsvirkninger.

Medisinen er ingen kur for selve prostatakreften, da den bare angriper kreftceller i benvev.

– Kreftmedisinen har fått navnet Xofigo, og kom omsider på markedet i juni. I første omgang i USA. Søknad for godkjenning i Europa er sendt og vi vil bli svært overrasket om den ikke skulle gå igjennom, sier Thomas Ramdahl, forsker og vise president i det norske legemiddelselskapet Algeta, som har utviklet medisinen.

Slik virker kreftmedisinen

RADIUM 223

■ Den nye norske medisinen har én hovedkomponent, den radioaktive isotopen radium 223, som ligner på kalsium. Radiumet gir fra seg såkalte Alfastråler. Disse strålene dreper kreften.

■ De norske gründerne, Roy H. Larsen og professor Øyvind S. Bruland fikk i 1993 ide om at radium 223 sine kalsiumlignende egenskaper kunne brukes i kampen mot kreftceller i skjelett.

■ Stoffet kunne nemlig tas opp i nytt og voksende benvev, og der avgi alfapartikler som dreper kreftcellen.

■ Mange radioaktive stoffer er blitt forsket på i kreftbehandling. Problemet har vært å finne en type som ikke skader friske celler, og som raskt forsvinner ut av kroppen.

■ Nordmennene fant den banebrytende kombinasjonen. Forskjellen mellom radium 226 som Marie Curie oppdaget for 100 år siden, og Larsen og Bruland sitt radium 223 er at førstnevnte har en nedbrytningstid på over 1600 år. Sistnevnte halveres i kroppen etter 11,4 dager. Radioaktiviteten sies å være minimal og forsvinner raskt ut av kroppen.

Medisinens funksjon

Radium 223-medisinen har fått navnet Xofigo og gis som injeksjon. Fare for stråling for behandlingspersonell er svært begrenset. Eneste som trengs er gummihansker. Radioaktiviteten er så minimal at den ikke kan gå gjennom gummi eller til og med papir.

HEKTER SEG FAST: Når Xofigo tilføres kroppen finner den fram til nytt benvev og hekter seg fast, som markert med gult.

Behandlingen består av seks doser, som fordeles utover fem måneder. Dosens effekt halveres etter 11,4 dager, et påfyll gis derfor omtrent hver måned. I USA koster hver dose 70 000 norske kroner.

1. Benkreft

■ Xofigo er en såkalt målsøkende medisin. Når den tilføres kroppen, finner den frem til nytt benvev og hekter seg fast (markert med gult på bildet).

■ Hos voksne mennesker er skjelettet ferdig utvokst. Når kreften spres til skjelettet, begynner kreftcellene å stimulere unormal ben- og cellevekst.

■ For all benvekst trengs kalsium og fordi radium 223 ligner på kalsium går den rett den nye benet rundt kreftcellene.

■ Utviklerne tror at denne mekanismen også kan brukes på andre typer benkreft. Studiene er underveis.

2. Kreftceller drepes

■ Radium 223 avgir sterke alfastråler når de har hektet seg til målet. Strålingen har en rekkevidde på kun to til ti celler. Strålene knuser DNA i kreftcellene i nærheten og dreper dem.

DREPER KREFTCELLER: Bildet viser hvordan kreftcellene (markert med grønt) blir knust, mens de friske cellene i liten grad blir truffet av den dødelige strålingen.

■ Friske celler, slik som benmargcellene i bakgrunnen blir i svært liten grad truffet av dødelig stråling. Radium 223 angriper bare den unormale ben- og celleveksten, altså kreften.

■ Overflødig radioaktivitet forsvinner ut av kroppen gjennom tarmen.

Norske pasienter må vente 

Det kan ta flere måneder før det kommer en avklaring på om og når den norske kreftmedisinen blir tilgjengelig i Norge.

– Dette medikamentet er spennende og interessant og det foreligger vitenskapelig dokumentasjon som viser at den har positiv effekt. Vi har derfor, i samråd med faggruppen for urologisk kreft, allerede meldt det inn i systemet for vurdering av nye metoder, sier Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreft ved Helsedirektoratet.

Xofigo koster 70 000 kroner per dose i USA. Behandlingen består av seks doser. Det vil altså koste i underkant av en halv million per behandling.

– De siste årene er det utviklet flere nye legemidler til bruk hos pasienter med fremskreden prostatakreft. Alle legemidlene er meget kostbare og utløser en diskusjon om hva samfunnet kan betale for noen få måneders økt overlevelse i denne pasientgruppen som typisk er eldre menn, sier Truls E. Bjerklund Johansen, Professor ved Oslo Urologiske Universitetsklinikk.

En avklaring på hvorvidt Helsedirektoratet og legemiddeltilsynet godkjenner den norske medisinen kan ta flere måneder.

– Hva konklusjonen blir og når den foreligger kan vi ikke si noe om nå. Xofigo har ikke markedsføringstillatelse i Norge og er under behandling i det Europeiske systemet, sier Tveit.

Forrige sak: Har taper-planen klar

Neste sak: Forsker: - Vil komme mottrekk om USA angriper