Hvorfor blir de radikalisert?

Radikalisering av muslimsk ungdom er blitt et hett tema. Hvis radikalisme ikke bekjempes hjemmefra blir det vanskelig å vaksinere seg mot den.

Det er en ny trend å snakke om radikalisering av muslimsk ungdom. Det skaper kontroversielle overskrifter, debatter og fordommer. For en tid siden ble vi servert historien om de 30 mest radikale islamistene i Norge, islamister som vil forandre Norge til en stat basert på sharialover, jihad-reiser til Syria, norsk- somalier som mistenkes for Westgate angrepet i Kenya osv.

Den store ulven

Islam står igjen som den store og stygge ulven her. Er ikke dette frustrerende for den fredelig muslimske befolkningen i Norge?

Hvor mange av de som beskylder islam for å være en radikal religion har tatt seg tid til å undersøke majoritetenes syn?

Det er ingen tvil om at islam ikke har den fjerneste relasjon til noen form for ekstremisme, radikalisme eller terrorisme. Så hvis det ikke er islam som er problemet, så hva er det da?

Identitetskriser

Jeg tror det begynner allerede i ungdomsårene. Man er ung, sårbar og lett påvirkelig. De fleste opplever kanskje en identitetskrise, og det er da man kan la seg påvirke av omgivelsene.

De radikale, som jeg stiller meg uforståelig til når det gjelder å rettferdiggjøre radikal islam, utnytter ungdommers identitetskrise.

De benytter hard retorikk, sterke bilder og attraktive slagord for å trekke til seg ungdommer. De bruker dem til sine politiske formål. På sosiale medier kan man ofte se bilder av sårende og avdøde barn rullere om og om igjen fra krigsområder i Afghanistan, Irak, Syria og Afghanistan. Disse radikale har sine robuste rekrutteringsstrategi som spiller på ungdommens emosjonalitet og radikaliserer dem.

Sosiale medier

Man trenger ikke dra til utlandet for å bli radikalisert. Internett knytter verden sammen. Sosiale medier som Facebook og YouTube brukes hyppig i rekrutteringen. Ungdommer kan komme i kontakt med folk i samme situasjon og blir inspirert av dem.

Løsningen er å utstyre ungdommen med riktig kunnskap og la dem omgås med de «riktige» muslimene.

Manglende internettkunnskap hos innvandrerforeldrene kan få dem til å tro at de kanskje sitter og jobber med lekser når de egentlig gjør andre ting. Ikke alle innvandrerforeldrene klarer å fange opp faresignaler, men dersom noen andre rundt dem oppdager det, er det ekstremt viktig at foreldrene får vesentlig informasjon og veiledning i tide.

Vi er nødt til å innføre tiltak rettet mot foreldrene slik at de klarer å «snu» barna i god tid.

FANT DØTRENE: Faren til de to jentene som dro til Syria fant til slutt døtrene sin. Foto: Harald Henden

Foreldrene må også være kritisk og påpasselig med hvem de omgås med, hva deres barn gjør i fritiden. Foreldrene bør besitte nødvendig kunnskap og eventuelt utfordre barnas radikale syn, og ikke minst oppfordre dem til å ta høyere utdannelse. Dersom radikalisme ikke bekjempes hjemmefra vil det bli innviklet å vaksinere seg mot den i senere tid.

Jihad misbrukes

Ordet jihad betyr ikke noe annet enn å streve. Den oversettes ofte som hellig krig, men det er langt fra korrekt.

Den største jihad er å streve mot sitt ego og onde lyster for spirituell selvrensing som et middel for å tilfredsstille Gud.

Jihad blir svært hyppig misbrukt av terroristene. De bruker islamske begreper for å rettferdiggjøre sine handlinger og hjernevaske uvitende ungdommer. Nettopp det at terroristene ber tidebønnene, kler seg i henseende til Sharia, utfører islamske ritualer forvirrer ungdom og de blir offer for rådvillhet.

De tar avstand fra måtehold, og får et syn på livet ladet med hat og hevn.

Mysteriet bak radikale ledere er tvetydig. Spekulativt arbeid for hjernevasking eller å få status som martyr? De setter ikke bare ordinære muslimer i skvis, men også et dominerende flertall av religiøse lærde og intellektuelle!

Media radikaliserer

Media spiller en stor rolle i hvordan mennesker oppfatter noe. Stadig vekk belyses islamsk terrorisme, islamsk ekstremisme og islamsk radikalisme i media. En slik blanding av islam og ekstremisme legitimerer de radikales handlinger.

At media aktivt fremmer religionsfiendtlige artikler er tankevekkende og bekymrende.

Det er frustrerende for de fredelige muslimene som ikke ser seg selv i dette, og ønsker fokus på flere sider av islam. Journalister må derfor også fremme konstruktive aspekter ved islam, dets fredelig lære og antropologisk filosofi, bekjempelse mot terrorisme og dens fordømmelse.

Mer synlige

De fredelige organisasjonerne som jobber mot radikalisme må bli mer synlige i samfunnet, og hindre enhver mulighet for at folk rekrutteres til å for eksempel delta i kriger i utlandet. Det oppfordres til tettere samarbeid mellom myndigheter, Islamsk Råd Norge, muslimske organisasjoner og imamer som i fellesskap kan flette sammen tiltak for bekjempelse av radikalisme.

Skoler, institusjoner og andre organisasjoner må utøve sin rolle ved å utfordre ungdommers ideologier og sørge for en god sosial og personlig utvikling.

Lærere trenger en innføring i det moderate, fredelige og integrerende aspektet ved islam. Islam, eller noen annen religion, må for all del ikke assosieres med terrorisme. De må fullstendig avkobles og det må forstås at alle religioner i verden jobber for fred og harmoni, mens radikalisme og terrorisme er et politisk og psykologisk fenomen.

Dersom vi ikke handler nå vil radikalisme skape større tillitsavstand mellom den islamske og vestlige verden, noe som også vil redusere mulighetene for fred, toleranse og solidaritet i verden.

Forrige sak: Drømmen om en hvit jul

Neste sak: Engler og demoner