Generasjon verdensmester

Gründere, «navere» og kommende millionærer. De norske oljebarna er oppdratt til å tro at absolutt alt er mulig.

De første Oljebarna vi møter lever hver dag som om det var den siste. -Vi lever bare en gang, YOLO, er deres motto. Asgeir drømmer om å leve av wrestling, og satser alt på å lykkes innenfor den bokstavelig talt knallharde bransjen. Paradise-Carl lever for å feste, og alt han gjør handler om å ha det maksimalt mulig gøy til enhver tid. Livet kommer jo bare forbi én gang, ikke sant? <br><br> Hva er konsekvensen av å vokse opp i et av verdens rikeste land? I denne dokumementarserien følger vi unge mennesker i dagens Norge. På godt og vondt. Gjennom åtte episoder ser vi på temaer som YOLO, Ambisiøs, NAV, Blogging, Utenfor, Penger, Ny i Norge og Kropp.

Magnus «Jackson» Krogh (27) sitter i en leilighet på Gjøvik med rosa parykk og snakker til et kamera.

- Jeg har bestemt meg. Inntil jeg får en relevant jobb, en rolle i Hotel Cæsar, noe i film eller TV, vil jeg ikke jobbe mer.

I dag spiller han Hilde, en kul bloggjente med store drømmer. I morgen er han en ny karakter. Etterpå legger han opptaket ut på bloggen sin. Logger seg nok en gang inn på statist.no, for å se om det er lagt ut noen ledige jobber. Kanskje en casting til en reklamefilm eller en statistrolle i en tv-produksjon.

I stedet for å ta tilfeldige jobber, har han valgt å få dagpenger fra NAV, mens han jakter artistdrømmen.

- Er du lat?

- Nei, jeg har hatt masse jobber, men ingen hvor jeg får jobbe med det jeg vil.

De har vokst opp med sugerøret i oljefatet, og troen på at alt ordner seg.

De har aldri opplevd nød og økonomiske bekymringer. Når noe går i stykker, kjøper foreldrene nytt. Når de flytter hjemmefra vil de eie sin egen toromsleilighet, helst nyoppusset.

Selvforherligende, utålmodige, og krevende. Rastløse, late og bortskjemte.

De godtar ikke en begynnerlønn under en halv million, vil motiveres av sjefen, og skifter gjerne jobb hvis den ikke er stimulerende nok.

Mange merkelapper er satt på dagens unge.

Men er de slik?

Det hele startet i september. På et kontor i Drammen sitter kompisene Kristoffer Hansen (17), Snorre Bille (18) og Herman Scott-Dahl (18). Det er sent og de burde for lengst ha vært i seng, men etter at Herman sluttet skolen for å jobbe heltid med sine tre firmaer, har kompisene Kristoffer og Snorre tilbrakt stadig mer tid i kontorlokalene.

UREDDE: - Jeg elsker å jobbe og har jobbet døgnet rundt i flere år, sier Herman Scott-Dahl (18). Nå skal han og kompisene Snorre Bille (18) og Kristoffer Hansen (17) erobre verden med et ladeskap for mobiler. Foto: Krister Sørbø

Kristoffer (17) slumret i en stol da han plutselig ble vekket: «Vi har en idé, vi har en idé!»

En time senere var guttene i gang å skrive søknad til Innovasjon Norge.

- De neste 40 timene satt vi på kontoret i strekk, skrev prosjektbeskrivelser, undersøkte hva som allerede fantes på markedet, så på mulige investorer, sier Herman.

I en tid da alle må være pålogget døgnet rundt, mente de å ha funnet på noe smart: Et ladeskap for mobiltelefoner, plassert på skoler og kjøpesentre - steder der man går tom for strøm. Ved hjelp av en kode, kan man låse mobilen trygt inn og lade den opp gratis, mens man går på polet eller handler middagen.

De tre gründerne lanserte ladeskapet på en messe i februar, og forespørslene har begynt å komme. Store bedrifter er interessert. Varehus og mobilselskap. Nå står Norden, og kanskje verden for tur.

Oljen har gitt norsk ungdom trygghet og valgmuligheter ingen generasjoner før dem har hatt, mener Christer Hyggen, forsker ved Nova, Norsk institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd.

- Vi har løsrevet oss fra kulturelle og religiøse føringer, noe som igjen har gitt de unge en større frihet til å gå løs på egne prosjekter. Enten det er å være gründer, å blogge eller å nave - alle ulike varianter av å realisere seg selv.

Aldri før har flere tatt høyere utdanning, mange tar doble mastergrader. Gjerne en doktorgrad også. Samtidig slutter flere på skolen og faller utenfor arbeidslivet.

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, mener nivået på norske studenter er en katastrofe, og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er bekymret for det høye antallet unge nordmenn som er på NAV: Hele en av ti mellom 18 og 30 år.

Er det vår tids klasseskille? Ytterpunktene mellom dem som naver og dem som overpresterer?

Samfunnsgeograf og førstelektor ved Markedshøyskolen Karl-Fredrik Tangen tror vi er i ferd med å få et nytt klasseskille mellom de som tar en lur utdanning og de som ikke gjør det.

- Det er et sterkt krav fra samfunnet om teoretisk skolegang. Før begynte du på fabrikken, hvis skolen dømte deg dårlig. I dag går mange med dårlige karakterer årevis på skole, og fortsetter på skoler uten opptakskrav, som BI og Markedshøyskolen. Fremover vil både telefonselgere og toppmeglere har mastergrad, og velplasserte foreldres barn får ofte mest ut av utdanningssystemet.

I fjor havnet Herman på sykehus. Tre jobber og skole ble for mye.

- Jeg elsker å jobbe. Jeg var seks år da jeg bygde min første pc. Faren min driver med data, så jeg har fått mye derfra.

Som 13-åring begynte han å lage nettsider, da han var 16 skjønte han at han kunne leve av det. Utvikle nettsystemer, lage websider og totalløsninger for firmaer. Han startet to firmaer, ble medeier i et tredje. En russebutikk, en dugnadsbedrift, og et webutviklingsselskap. Halvveis inn i andre klasse på videregående, havnet han på sykehus.

- Jeg sov ikke, spiste ikke, hadde ingen rutiner, bare jobbet. Jeg ble satt på sterk antibiotikakur, og lå med intravenøst og jobbet fra sykesengen. Da bestemte jeg meg for at jeg måtte slutte på skolen.

Nå lurer gründerkompis Kristoffer på å gjøre det samme. Hjemme har mammaen åpnet brev etter brev fra skolen. Fraværet er faretruende høyt.

- Det er for mye med både jobb og skole. Og så er det er utrolig mye mer motiverende å være med å skape noe, lære av dyktige fagfolk, enn å sitte på skolebenken, sier Kristoffer.

Det er ingenting i forskningen som tyder på at dagens unge er late, ifølge Nova-forsker Hyggen.

- Heller ikke at dagens unge er mer selvopptatte eller mindre arbeidsomme enn tidligere generasjoner. Faktisk er de lydigere enn noen gang. Ny forskning viser at dagens ungdom er flinke, har bedre foreldrerelasjoner, drikker og ruser seg mindre, men flere sliter psykisk.

En gang var Magnus Krogh fra Kjøllefjord en av landets yngste Michael Jackson-imitatorer. Han var fire år og elsket å stå på scenen. Da han var 20, bestemte han seg for å satse på artistdrømmen.

- I syv år har jeg tatt toget inn til Oslo fra Gjøvik, gått på castinger, lest manus, vist meg frem på auditions, hele tiden mens jeg har hatt andre jobber. Jeg har drevet restaurant, jobbet i butikk, vært kokk og blogger. Når jeg er i en annen jobb, føler jeg at jeg kaster bort tiden min. Nå har jeg bestemt meg for å vie meg fullt og helt til det jeg virkelig vil.

Å gå på audition er en like mye en jobb som å sitte i kassen på Rimi, mener Magnus. Det er en del av hver-dagen til mange skuespillere og frilansere og gå på

dagpenger mellom oppdrag. Men bortsett fra en noen TV-opptrender og litt reality, har det ikke blitt så mange artistoppdrag ennå.

- Jeg er 162 cm og har Finnmarksdialekt, det er sjelden de søker etter det.

- Er det riktig at NAV skal betale for selvrealiseringen din?

- Folk som ikke trives i jobben ender jo til slutt opp som sykmeldte. Det er det som har skjedd meg også. Enten har jeg på grunn av min ADHD ikke klart å holde fokus, eller jeg har jobbet for mye, eller så har jeg mislikt jobben. Jeg ender på NAV uansett. Da er det bedre å ta imot dagpenger og bruke tiden til å finne den riktige jobben.

I februar startet Magnus en ADHD-blogg, og fikk 18 000 likes på Facebook og over 200 kommentarer på et av innleggene sine. Nå håper han å holde foredrag og bidra til større åpenhet rundt ADHD.

Til tider føler han seg bortskjemt, som kan jakte skuespillerdrømmen og fronte ADHD-saken samtidig som han får dagpenger. Nå vurderer han å slutte på NAV.

- Jeg vil leve på oppsparte midler, og selger heller leiligheten og flytter på gaten enn ikke å få leve ut drømmen om å bli skuespiller.

Med hver ny generasjon følger en ny karakteristikk. Veteranene bygget landet, Babyboomerne (1946 og 1960) hadde høy arbeidsmoral og var opptatt av solidaritet og frigjøring, Generasjon X (1965-79) var selvrealiserende og kritiske til myndighetene, men identifiserte seg sterkt med jobben sin. Generasjon Y (1980 og 1997) har vokst opp i en rik velferdsstat og har sterkere lojalitet til egen kompetanseutvikling enn til bedriften, oggenerasjon Z er alltid pålogget. Ingen foreldre har brukt så mye tid og hatt større ambisjoner for barna sine enn generasjon Z-foreldrene.

Nova-forsker Christer Hyggen liker ikke kategoriseringen av generasjoner som de eldste alltid har drevet med. Sokrates gjorde det samme for over 2000 år siden, da han mente de unge bare satt ned bena på bordet og spiste søtsaker.

- Slike generaliseringer er ofte moraliserende, og springer ut fra en frykt om hvorvidt de unge ikke klarer å bringe den voksne verden videre. Det er et forsøk på å disiplinere de unge.

Ariel Søyland (22) har en drøm. Hun vil bli rik.

I NUET: Ariel Søyland (22) uroer seg ikke for fremtiden, hun er mer opptatt av friheten til å ha det gøy - akkurat nå. Foto: Krister Sørbø

Vi møter henne på en kaffebar på Grønland. Om et par dager reiser hun på ferie. En venn har invitert henne med på tur, og har bedt henne pakke bikini. Det er mye som skal ordnes før avreise. Nye negler, vipper, Restylane i leppene (for første gang) og en tur til frisøren.

- Heldigvis blir jeg sponset. Jeg skriver om det på bloggen min, så jeg slipper å betale.

Etter at Ariel hadde sex på TV i Paradise Hotel i fjor, fikk bloggen hennes en kraftig opptur. Nå jobber hun litt på restaurant og blogger om det som faller henne inn. Legger ut selfies og bilder fra sine glamourmodell-oppdrag.

Nylig var hun avbildet lettkledd i Vi Menn. For det er det hun aller helst vil: Bli sett.

- Jeg elsker å bli fotografert, og jeg elsker å vise meg frem. Og så er det gøy å ta vare på bildene. Jeg kommer jo ikke til å ha denne kroppen for alltid.

Ariel vokste opp i Vesterålen, med bestemor som nærmeste nabo og en mamma som jobbet mye til sjøs.

- Da jeg var 11 bodde vi et år på Gran Canaria. Vi har aldri vært noen A4-familie, jeg har fått lov til å lære av egne feil, som at det ikke var så lurt å være 16 år og være sammen med en ti år eldre mann med fire barn. Jeg ble stemor som tenåring, smurte matpakker og fikk barna i seng, nå vil jeg bare ha det gøy.

I fjor flyttet hun til Oslo, og bor nå hos en venninne mens hun sparer til egen leilighet og drømmer om ferieleilighet i utlandet og en rask Audi.

- Jeg er veldig glad i penger, og har lyst til å bli rik en dag. Jeg har bare ikke funnet ut hvordan ennå.

- Kan du bli rik av å jobbe som glamourmodell?

- Jeg drømmer ikke om å bli neste Aylar eller om å være på coveret av Playboy. Jeg liker bare ikke å planlegge ting og vil helst ikke vite hva som skal skje, men heller være fri til å gjøre akkurat det jeg vil når jeg vil - dra til Syden, for eksempel.

Ariel avslutter ismokkaen og går ut i vårsolen på Grønland. Før kveldsskiftet på restauranten, rekker hun kanskje å ta solarium.

- Du er ikke redd for å få kreft?

- Nei, jeg kan dø når jeg går ut døren også.

- Hva med rynkene?

VIL BLI SETT: Hairextensions, vipper, solarium, tatoveringer og negler. Blogger og glamourmodell Ariel bruker mye tid på å se bra ut. Foto: Krister Sørbø

- Jeg vil heller se bra ut nå, og være litt skrukkete som 50-åring.

I Drammen velter en kaffekopp. Det er ikke første gang. Det blir mange lange dager på kontoret for 18-åringen Herman, som egentlig skulle ha vært godt i gang med russefesten nå.

- Jeg tenker en del på hvordan det ville vært å slappe av, henge mer med venner. Men man blir jo eldre og skal uansett tjene penger. For meg er det veldig bra å kunne styre egne selskaper, ta avgjørelser selv. Jeg kunne aldri sitte på en jobb og gjøre det samme hver dag, det som sjefen ba meg om.

Herman bor fortsatt på gutterommet.

- Jeg tar ikke ut lønn, vil ikke ta ut penger før selskapene er i god drift.

De siste 15 årene har de unge vært utsatt for ny en type gründerideologi, mener Karl-Erik Tangen.

- Tanken er at alle har like muligheter til å skape seg selv og sin egen arbeidsplass.

Men hva skjer når det blir for stor avstand mellom forventninger og realiteter, når ungdom oppdager at virkeligheten ikke er slik de har lært: At bare de tar en utdanning og følger sin lidenskap, så vil de lykkes?

For de fleste er dette en urealistisk drøm, tror Tangen.

- Suksesshistoriene finnes, men alle kan ikke bli Kjell Inge Røkke. Skal uutdannede lykkes som gründere, må de sitte på toppen. En ingeniør kan jobbe for Røkke, men for gründerspirer uten utdanning er det vinn eller forsvinn. Statistikken er ganske brutal for dem som ikke har en utdanning. De tjener mindre og er oftere uføre.

I flere europeiske land opplever nå en hel generasjon unge at de ikke får brukt sine ressurser, de får ikke jobb og kommer ikke i gang med livene sine. Oljen har foreløpig skånet norsk ungdom for dette.

- Likevel kan dagens unge bli den første generasjonen som ikke får oppleve den klassereisen deres foreldre har hatt, sier Nova-forsker Hyggen. Han er litt bekymret.

For hva skjer med de som har alle forutsetninger, men som ikke klarer å utnytte mulighetene?

I leiligheten på Gjøvik har Magnus «Jackson» Krogh slått av kameraet.

- Tror du at du vil klare det, at du blir skuespiller?

- Ja, det er jeg ikke i tvil om. Uten drømmer er jeg ingenting. Avslag venner man seg til.

TERAPIDANS: Michael Jackson er død, men det er ikke artistdrømmen til Magnus «Jackson» Krogh. Daglig tar den tidligere Jackson-imitatoren noen «moves» på stuegulvet. Foto: Krister Sørbø

Magnus henter hatten sin. Hver dag tar han tre Michael Jackson-danser på stuegulvet. For å beholde rytmen i kroppen, og litt som terapi.

- Dessuten lager jeg vafler.

- Vafler?

- Vafler er kjærlighet. Og en fin trøst.

I dag starter VGTVs nye tv-serie «Oljebarna», der møter du disse fem ungdommene og 13 til.

Forrige sak: Knekt av homo-nekt

Neste sak: Ved sine fulle fem