«Jeg skjønner ikke at jeg
står oppreist»

LONDON (VG) Han vokste opp som sveisersønn i Etterstadsletta 79A på Oslos østkant. Søndag fyller John Fredriksen 70 år. I går rundet han for første gang 100 milliarder kroner i formue.

Det høres nesten ut som Olsenbanden, altså for godt til å være sant, men dette er Fredriksens fabrikk.

Den siste oppdateringen fra det anerkjente amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg forteller at nordmannen med kypriotisk pass nå er på 50. plass over verdens rikeste personer. John Fredriksen skal være verdt 16,4 milliarder dollar. Eller 96,1 milliarder kroner, ut fra dagens valutakurs.

Etter det VG har grunn til å tro, er det en del verdier som ikke er inkludert i dette regnestykket. Dermed er Fredriksen den første nordmannen som har passert 100 milliarder kroner i formue.

Reisen fra to tomme hender som 16 år gammel lærling i skipsmeglerfirmaet Blehr og Tenvig i Oslo i 1961 og frem til i dag er en unik historie.

- Det å komme fra vanlige kår har vært en stor fordel for meg, sier John Fredriksen.

Han tar i mot VG på kontoret på fasjonable Sloane Square i London, et steinkast unna Chelsea-eiendommen som er verdsatt til cirka 1,8 milliarder kroner. Rundt bordet sitter tvillingdøtrene Cecilie og Kathrine (30), hans nærmeste allierte Tor Olav Trøim (50) og Espen Westeren (35) som forvalter Fredriksens private formue.

I nesten halvannen time går båndopptakeren. Fredriksen har mye på hjertet, og svarer på alle spørsmål, selv om han egentlig ikke har tid.

Og har grusomt vondt i magen.

- Det er en jævlig historie, altså, forteller Fredriksen.

- Jeg har slitt med mageproblemer i mange år. Det er på grunn av blindtarmen. Sprukket blindtarm. Det er 12 år siden, sier han, og tar en slurk av vannglasset.

- Jeg var på jakt og trodde det var ettervirkninger av en fuktig natt i forveien. De rakk ikke å bedøve meg engang. Hele greia var sprukket.

- Du ville jo ikke gå til legen. Mamma tvang deg dit, påpeker datteren Kathrine.

Kunne ha dødd

BOR I LONDON: På Sloane Square i Chelsea i London har familien Fredriksen kontor. Til venstre: Mercedes’en med bilskilt-nummer oppkalt etter John Fredriksen (JF) og Kathrine og Cecilie Fredriksen (KCF).

- Du kunne ha dødd av det?

- Ja, ja. Absolutt. Jeg ble tatt med en gang. Så kom jeg hjem og kona fikk meg på sykehuset. Å få noe sånt i voksen alder… Det er ikke bra, altså.

- Hadde han kommet til legen en halvtime senere hadde han vært død, sier Kathrine.

- Jeg har smerter hele dagen. Jeg har vondt bestandig.

- Og det må du bare leve med?

- Jeg må jo gjøre noe med det. Jeg har jobbet med saken i mange år. Men jeg har funnet ut hva det er, og det er det viktigste.

- Hva kan du gjøre med det da?

- Operasjon.

- Og da blir du bra?

- Det vet man ikke. Det blir i hvert fall bedre.

- Er det risikabelt?

- Nei. Det er ikke sikkert jeg skal operere engang, men det er det som blir vurdert akkurat nå.

- For det plager deg så mye?

- Ja. Det plager meg innmari. Så blir jeg i dårlig humør av det. Jeg blir sint.

Han kan i det minste trøste seg med at han har gode og seige gener. En av gjestene som skal feire 70-årsdagen i Oslo, er faren Gunnar Fredriksen. Han er 96 år, kjører fortsatt bil – og skal også denne sommeren være med sønnen på laksefiske.

- Jeg er ikke sikker på om jeg lever så lenge, erkjenner John Fredriksen.

- La meg si det slik: Faren har nok levd et litt mer moderat liv, melder Tor Olav Trøim – og ler sin karakteristiske latter.

Historiene om den festglade John Fredriksen er mange. Han har aldri lagt skjul på at han ikke spytter i glasset. Selv om han nå har kuttet ut sprit, og til med sluttet å røyke.

Tøft liv

- Jeg har hatt et utrolig tøft liv. Jeg har levd hardt og jobbet mye og stått på, sier mannen som stort sett har nøyd seg med fire timers søvn om natten.

- Jobber du like mye fortsatt?

- Ja, men jeg jobber ikke så fort lenger. Dessverre. I tillegg har jeg hatt en enorm vekst. Tidligere drev jeg stort sett bare med shipping og offshore. Nå er vi borte i alt mulig annet. Alle disse børsselskapene tar mye mer tid og krefter. Og krever mye mer rapportering og slike ting som jeg ikke er vant til, faktisk.

- Er du fast bestemt på at du skal jobbe så lenge du klarer?

FEIRER 70-ÅRSDAG: John Fredriksen var i strålende humør da VG intervjuet ham. Men helst hadde han sett at døtrene Cecilie (i bakgrunnen) og Kathrine (delvis skjult i forgrunnen) ikke hadde laget noe stort bursdagsselskap. Foto: Fredri

- Nå tar jeg tre år av gangen, sier Fredriksen.

- Du kommer jo ikke til å gi deg, John, melder Trøim.

- Nei, jeg kommer ikke til å gi meg. Det er ikke det jeg sier. Men jeg tar tre år av gangen. Og prøver å legge om livsstilen litt. Jeg må være litt forsiktig. Så prøver jeg å finne ut hva som er meningen med livet. Men det er jo ingen som finner ut det, da, sier «Storeulv» - og gliser.

- Det er jo ålreit å finne ut at livet ikke er en straff, i hvert fall, oppfordrer Trøim.

- Mamma sa alltid det – at livet ikke er en straff - til pappa, forteller Cecilie med et smil.

- Hun så hvordan jeg holdt på. Det er faktisk sant. Jeg er aldri fornøyd. Og det er vel sikkert noe av grunnen til at jeg har lykkes også, tror John Fredriksen.

En person er dypt savnet når tidenes rikeste norskfødte person feirer fødselsdag. I romjulen 2006 døde kona Inger etter en ti år lang kamp mot kreften.

- Det var utrolig slitsomt. Det tok 42 operasjoner og ti år. Det var ingen spøk, sier enkemannen.

- Hvordan var det for deg å gå videre i livet uten henne?

- Jeg føler at det har vært slitsomt. Problemet ble at jeg begynte å jobbe mer og leve hardere for å distansere meg fra hele situasjonen. Det var veldig plagsomt. Da var jeg veldig glad for å ha en jobb å gå til.

- Vi var 14 da mamma fikk kreftdiagnosen. Men vi skjønte det ikke før det siste året at det gikk mot slutten. Hun var så sterk og holdt motet oppe. Hun ville virkelig leve, minnes døtrene.

Kjemper for kreftsaken

Etter morens kamp mot kreften på Radiumhospitalet sitter de nå i en stiftelse for å tilføre sykehuset nye midler og ressurser i kreft- og hjertesaken. John Fredriksen har allerede gitt bort om lag 100 millioner kroner. Familien har planer om å fortsette givergleden.

DØTRENE FORSØKT KIDNAPPET: John Fredriksen mener at mange farer truer for døtrene Cecilie (t.v) og Kathrine som arvinger til en formue på 100 milliarder kroner. De forteller åpent om kidnappingstruslene da tvillingene var 14 år.

- Mamma ville at vi skulle jobbe videre med kreftsaken. Det er veldig viktig for oss å videreføre det hun ønsket, sier Kathrine.

- Hvis vi føler det er et riktig opplegg, vil vi absolutt øke bidragene til Radiumhospitalet. Det står ganske høyt på agendaen. Jentene får ta stilling til det. Man må jo gjøre noe fornuftig med disse pengene. Man kan ikke la de stå på konto, påpeker John Fredriksen.

I forbindelse med hjemreisen til Norge og helgens bursdagsfeiring skal Cecilie og Kathrine i møte med Radiumhospitalet for å drøfte nye prosjekter. Samtidig har de brukt mye tid på å arrangere en minnerik markering for faren.

- Bursdagen skal feires med den nærmeste familien og en del venner. Vi blir 50-60 stykker. Så blir det en separat feiring her i London i september. Da blir vi mange flere. Men nå handler det bare om å få det overstått for min del, sier jubilanten.

- Ja, er det sånn du ser på det?

- Ja. Jeg har faen ikke tid, for å si det rett ut.

- Han ville ikke feire, sier Cecilie.

- Vi måtte tvinge ham. Det er Cecilie og jeg som står bak hele feiringen, forteller Kathrine.

- Jeg hadde tenkt til å reise bort, jeg, faktisk. Jeg har aldri vært glad i oppmerksomhet. Det krever faktisk mye tid. Og det har alltid vært en mangelvare hos meg.

- Så kan det jo kanskje sies at du er ganske introvert, da, melder Kathrine.

- Hva mener du med det? spør faren.

- Sjenert, svarer datteren.

Skyr rampelyset

- Ja. Absolutt. Det har jeg alltid vært. Jeg har aldri likt å være i rampelyset.

De siste tiårene har det vokst frem en riking-generasjon i Norge som er over middels komfortable med å flashe sin egen velstand. John Fredriksen er så definitivt ikke en del av den gjengen. Han stiller sjelden opp på intervjuer, men sa til slutt ja til å prate med Dagens Næringsliv, VG og shippingmagasinet Tradewinds i forbindelse med 70-årsdagen.

Helst foretrekker Fredriksen minst mulig oppmerksomhet.

- Jeg har aldri følt noe behov for det, sier mangemilliardæren.

ARVER IMPERIET: John Fredriksens døtre Cecilie og Kathrine er arvinger til en formue på 100 milliarder kroner.

- Hva synes du om folk som for eksempel Petter Stordalen som eksponerer egen velstand og business i offentligheten?

- Petter har vært flink. Folk får gjøre det som er riktig for seg. Jeg bryr meg ikke om det. Det betyr ikke noe. Jeg mener genuint at det ikke er mye stor internasjonal forretningsvirksomhet som foregår i Norge lenger.

- Hva er det som får en sønn av en sveiser og kantinebestyret fra Etterstad til å bli verdens 50. rikeste mann?

- Det er et godt spørsmål. Jeg ville ut. Oppleve verden. Det eneste store som var i Norge den gangen jeg vokste opp var shipping. Det var dårlige tider. Min far sa til meg at jeg burde prøve meg innen shipping – for det var internasjonalt - hvis jeg ville bli noe. Så fant vi en annonse i en avis. Jeg likte å konkurrere og hadde bestemt meg for å gjøre det bra. Det var sånn det begynte. I 1961.

- Hvor avgjørende er oppveksten i ganske enkle kår på Oslo øst for at du har lykkes?

- Jeg tror det er veldig viktig. Jeg er glad jeg har den bakgrunnen. Hvis du er født med mye penger, bare se på historien, se på Romerriket, du klarer ikke å opprettholde det gjennom generasjoner. Jeg er glad jeg er født under normale kår.

Arver imperiet

For Cecilie og Kathrine venter en formidabel utfordring. Å overta imperiet John Fredriksen har bygget opp blir omtrent som å hoppe etter Wirkola, Matti Nykänen og Birger Ruud på en gang.

- Hvordan skal det gå?

- Det beste spørsmålet som er stilt hittil i dag, melder John Fredriksen – og blir møtt med dagens største latterbrøl rundt bordet.

- Det viktigste er å opprettholde verdiene, sier Cecilie.

- Vi har utrolig respekt for posisjonen vi er i. Vi er ydmyke og forstår at det ikke er mulig å fortsette på den måten pappa har gjort, sier Kathrine.

- Det ER jo ikke mulig. Men vi har et kjempebra team rundt oss, sier Cecilie.

- Vi lærer jo utrolig mye av de beste. Det er viktig for oss at de som jobber her nå også blir med videre, påpeker Kathrine.

- Det er alles ønske, sier John Fredriksen.

- Du får jo ikke noe mer spennende jobb enn dette, påpeker Espen Westeren, som har jobbet for Fredriksen siden 2009.

- Spør du meg, så har jentene et problem som er større enn mitt da jeg vokste opp. Det kommer an på hvordan du ser på det, ikke sant. Men jeg mener at de hadde hatt et enklere liv hvis de hadde vært født under samme kår som meg. Det er jo komplisert – for oss alle tre. Generelt sett er det å være født med for mye penger en slags straff, spør du meg. En byrde. Det er slitsomt.

MØTTE VG: En åpenhjertig John Fredriksen fortalte om sin unike historie fra Oslos østkant til en plass blant verdens 50 rikeste mennesker. Til høyre: VGs reporter Morten Stokstad.

- Pappa har alltid vært opptatt av å fortelle oss hva som er viktig i livet og at vi holder beina på bakken, understreker Kathrine.

- Og at vi må lære av de feilene vi gjør. Det har jeg tatt veldig til meg, sier Cecilie.

- Er det mange som prøver å innynde seg hos dere på grunn av at dere har mye penger?

- Ja, det er det selvfølgelig. Vi har øynene åpne for hvem vi skal omgås med. Det tror jeg vi har blitt ganske gode på, svarer Kathrine.

- Vi har nok blitt mer skjermet enn andre i oppveksten. Fra vi var 20 til 30 har vi opplevd og sett mye som har åpnet øynene våre, sier Cecilie.

Forsøkt kidnappet

Så forteller de en skrekkens historie som i oppveksten ga jentene en brutal påminnelse om medaljens bakside: Hjemme på Bygdøy forsøkte pengeutpressere å kidnappe tvillingene da de var 14 år.

- Cecilie, mamma og jeg var på fluefiskekurs for å kunne bli med pappa på fisketurer. Plutselig ble mamma oppringt og truet med at de skulle kidnappe Cecilie og meg. Og at det skulle være en bombe under bilen. Politiet sperret av hele Bygdøy, forteller Kathrine Fredriksen.

- Hvem var de?

- Østeuropeere, svarer hun.

Politikilder bekreftet overfor VG i 2005 at de jobbet med utpressingstruslene mot Fredriksen-familien. Saken skal ha blitt tatt svært alvorlig, ikke minst fordi døtrenes klær og bevegelser ble beskrevet i detalj. Flere tiltak ble iverksatt for å ivareta døtrenes sikkerhet.

- De var på vei inn til Bygdøy, men ble tatt av politiet, bekrefter pappa John.

- Hvordan reagerer man på en slik opplevelse?

- Du blir jo sint og forbannet, men jeg har opplevd så mye rart i løpet av disse 54 årene. Det er ikke eventyr. Det er noen vanvittige historier, svarer John Fredriksen.

En gang på 80-tallet var han på laksefiske da han plutselig fikk beskjed om at 180 millioner kroner hadde blitt stjålet fra en sveitsisk bankkonto.

- Det var en skummel historie. Den er helt vill. Jeg kom til Sveits og det var en som hadde forfalsket signaturen i banken. Det var mafia. De hadde kjøpt gull for 30 millioner dollar (180 millioner kroner). De hadde leid et fly for å komme seg unna, men flyet klarte faen ikke å lette – fordi gullet var for tungt. Vi fikk arrestert 18 stykker. Og så solgte vi gullet til høyere pris. Så jeg kom ut av det med en liten pluss. Men det var en forferdelig situasjon, minnes Fredriksen.

I 1995 tok han avgjørelsen som fikk stor betydning for den eventyrlige suksessen de to siste tiårene. Han hentet inn Tor Olav Trøim som sin nærmeste samarbeidspartner.

Sandefjord-mannen er på mange måter Fredriksens rake motsetning. Han ser alltid lyst på livet, er utadvendt – og du kan høre latteren på mange meters avstand.

- Hvis du har vært gift med noen i 19 år som er helt annerledes enn deg, så går du gjennom noen tøffe runder, beskriver en humrende Trøim.

Primus motor

- Det er Tor Olav som til de grader har vært med på å dra i gang alle børsselskapene, sier Fredriksen, og snakker først og fremst om milliardmaskinene Frontline (verdens største tankrederi), Seadrill (verdens største riggselskap) og Marine Harvest (verdens største lakseoppdretter).

- Jeg kom ned på kontoret ditt i 1995. Da satt du og så på tekst-TV og hadde tapt 50 millioner dollar på valutahandel, minnes Trøim.

EN VANLIG DAG PÅ KONTORET: Espen Westeren (t.h) forvalter John Fredriksens personlige formue. – Han er ekstremt enkel å forholde seg til. Vi kan gjøre en investering på 100 millioner dollar i løpet av en telefonsamtale på ett minutt, sier Westeren.

- Men det sier ekstremt mye om John. Han var 51 år, og jeg brukte bare et par uker på å overbevise han om at han burde satse på børsnoterte selskaper. Han er dynamisk og kan forandre seg i løpet av fem minutter. Han skjønner at du må forandre deg for å fungere slik verden har blitt. Ingen er så flink til å agere raskt og gi gass som John. Han stiller enorme krav, men det er også grunnen til at han har lykkes, mener Tor Olav Trøim.

- Vi har vært ute i hardt vær så mange ganger. Enkelte ganger har det vært så ille at jeg til og med har tatt pant i flyet mitt. Det ville jeg ikke være med på lenger. Derfor bestemte jeg meg for å bli gjeldfri i 1998, forteller Fredriksen.

- I 2001 og 2002 var det også slitsomt. Da bestemte man seg for å prøve å bygge opp en kontantbeholdning på minst 500 millioner dollar, forteller Trøim.

- Hvordan slo finanskrisen i 2008 ut, da?

- Den var veldig, veldig plagsom for oss som er «born gamblers», svarer Fredriksen.

- Jo, men da kunne du sitte å se på det. Du ble ikke tvunget til å selge noe, påpeker Trøim.

- Nei, i og med at vi ikke hadde lån. Men formuen gikk jo ned med ni milliarder dollar på papiret. Men vi solgte ikke, så på den måten var vi heldige.

- John har vært flink til å kjøpe på riktige tidspunkt. Da han tjente mye i shipping i 2004 og 2005, så kjøpte han masse i laks og rigg som lå nede den gangen.

- Du får en gnist i øynene dine når det går bra, mener Cecilie.

- Jeg får absolutt et kick av det. Sånn som da vi i Frontline i 2004 tjente mer enn en milliard og 40 millioner dollar netto på bunnlinjen. Sånt får du kick av.

Savner familien

- Hva savner du mest med Norge?

- Jeg savner egentlig ingenting bortsett fra familie, venner og naturen.

- Er det helt usannsynlig at du kommer til å flytte hjem igjen?

- Det vet man jo aldri. Som privatperson kanskje, men som forretningsmann blir det vanskelig – fordi det skjer så lite der.

- En gammel sjef sa en gang at vi skal alle hjem for å dø, bemerker Trøim.

PÅ TAKET AV OSLO: Familien Fredriksen på takterassen til kontoret på Aker Brygge, i Oslo.

- Ja, det har jeg sagt. Det er vel sånn det er når man først er født der oppe. Jeg utelukker ikke det. Men jeg er ikke noe glad i norske myndigheter. Det er vel ganske kjent.

Hovedårsaken til misnøyen med fødelandet er straffesaken mot ham for snart 30 år siden. I 1986 måtte han tilbringe 113 dager i varetekt, siktet for tyveri av nærmere 60 millioner kroner i råolje til bruk som drivstoff på tankbåtene i Persiabukta. Saken ble henlagt i 1990.

- Jeg kastet bort fem-seks år. Det ble et helvete. Det tok nesten seks år før saken ble løst. Det var det første jeg tenkte på da jeg sto opp om morgenen, og det siste jeg tenkte på da jeg la meg. Det var veldig plagsomt. Alle skipene og alt ble solgt unna. Det var en tragisk periode.

Dagene i fengselet brukte han til å strikke.

- Jeg ble veldig god til å strikke.

- Han strikket genser til oss i fengsel. Vi har de fortsatt, forteller Kathrine.

Denne uken kom meldingen om at Seadrill og staten kom til forlik i skattekravet som opprinnelig var på 1,5 milliarder kroner.

- Det kostet flesk. Det er det eneste jeg kan si. Jeg var helt i mot forliket, men jeg hadde ikke noe valg.

- Alternativet var å møte det den norske stat i det norske rettsapparatet. Det kaller jeg bortebane. Du vil garantert tape i byretten og lagmannsretten før du eventuelt kan vinne i høyesterett. Det tar fem år, det, mener Trøim.

Takket Jagland

Fredriksen tar ikke fem øre for å si det han mener – enten han møter Kong Salomo eller Jørgen Hattemaker. På et av de legendariske julebordene på Theatercaféen for noen år siden tok han tak i Thorbjørn Jagland, og med en ironisk tone takket for all business han hadde greid å ødelegge for ham i Kina.

- Jeg har alltid vært sånn. Jeg er ikke opptatt av status. Det har kanskje noe med oppveksten å gjøre.

- Du er nummer 50 på Bloombergs liste over verdens rikeste. Hva tenker du om det?

- Jeg tenker ikke på det, jeg. Jeg er ikke opptatt av det i det hele tatt. Hadde det vært for 20-30 år siden, så hadde jeg sikkert vært opptatt av det. Da hadde jeg vært «over the skies». Men vi satser jo på å tjene mer, da. Det er derfor vi er her, på en måte.

- Har du et mål?

- Jeg har hatt mange mål. Men jeg kan ikke si beløpet.

- For å si det sånn: Det målet flytter seg kontinuerlig. Men om du går fra 15 til 16 eller 17 milliarder dollar er ikke det som er viktig for John. Det som driver John er at det faktisk blir noe ut av de butikkene han driver. Og da tjener du penger automatisk, sier Trøim.

Det som virkelig plager John Fredriksen ved inngangen til 70-årene, bortsett fra den vonde magen, er tapet av stadig flere nøkkelpersoner rundt seg.

- Jeg har mistet fem nære venner de siste årene. Det plager meg. Spesielt den siste. Bestekompisen min, Petter Olsen, døde nylig. Det har nesten ikke gått opp for meg ennå, det er såpass nylig. Jeg tenker mye på det.

- Er du redd for å dø selv?

- Nei, egentlig ikke. Men shipping er et såpass hardt yrke. Jeg hadde et cocktailparty her i London for ti år siden. Vi var 40 stykker. Av de er det igjen syv. Alle var mellom 50 og 60 år. Så det yrket vi holder på med… Jeg skjønner ikke at jeg står oppreist. Vi er ferdig stort sett hele gjengen. I ung alder.

Sier John Fredriksen (veldig snart 70).

PS! Mens vi sitter og snakker har kursene på Fredriksens aksjer steget. Hver dag viser Espen Westeren sin sjef en oversikt over hvor mye selskapene og formuen er verdt. I går steg kursene ytterligere en milliard kroner.

- Men den oversikten får du ikke se, sier Fredriksen og ler.

Han har aldri vært rikere.

LES MER: Fredriksens milliard-boliger

Fredriksens liv - år for år

Av BJØRN-MARTIN BRÅTEN NORDBY

  • 1944: 11. mai blir John Fredriksen født på Eidsvoll.
  • 1947: Flytter til Etterstad i Oslo sammen med foreldrene Gunnar Fredriksen, som jobber som sveiser, og Herdis Johanne Ørbæk, som er kantinebestyrer.
  • 1961: Starter som bud hos skipsmegler Blehr & Tenvig i Oslo. Tar handelsgymnas på kveldstid.
  • 1965: Begynner å jobbe for norskeide Fjell Navigation i Montreal, senere i New York.
  • 1966: Blir tankmegler i firmaet A. O. Andersen i Oslo.
  • 1968: Blir nestleder og senere sjef i shippingfirmaet Wallem & Co. i Singapore.
  • 1969: Vender tilbake til Oslo som tankmegler i Anco Tanker Service.
  • 1971: Etablerer sitt første selskap i Liberia, Northern Tankers Inc.
  • 1973: Blir sjef for tankavdelingen i Joachim Grieg & Co.s Oslo-avdeling. Treffer sin fremtidige kone Inger Katharina Astrup.
  • 1974: Etablerer selskapet Ocean Tanker Co. i Liberia og blir medstifter av selskapet Scanbulk.
  • 1975: Starter sitt eget skipsmeglerforetak i Oslo, Northern Shipping, og oppnår etter hvert et lukrativt samarbeid med arabiske interessenter som fremskaffet store kvanta olje som skulle fraktes.
  • 1977: Gifter seg med Inger Katharina Astrup i Paris 2. august.
  • 1978: Melder flytting til London og etablerer selskapet Lancaster Maritime ltd, som overtar Northern Shippings forretninger. Det nye selskapet eies av Liberia-selskapet Northern Tankers Inc.
  • 1981: Går til anskaffelse av to kjemikalieskip og en stor oljetanker, som markerer den egentlige starten på Fredriksens skipsrederkarriere.
  • 1982: Etablerer driftsselskapet Marine Management i Oslo, som skal drive skip for Fredriksen og hans samarbeidspartnere. Sammen med en rederkollega utnyttet han de høye fraktratene i Persiabukta, som var et resultat av krigen mellom Iran og Irak. Setter inn tre supertankere ved den iranske oljehavnen Kharg.
  • 1983: Døtrene Kathrine og Cecilie Astrup Fredriksen blir født 29. september.
  • 1985: Øker sitt engasjement i området ved overtakelsen av selskapet SeaTeam. Flere av Fredriksens skip blir truffet av raketter og menneskeliv går tapt.
  • 1986: Politiet i Oslo slår til mot selskapene Marine Management og SeaTeam og etterforsker mulig oljetyveri og forsikringssvindel. Fredriksen melder seg etter hvert for politiet og sitter i varetekt i over fire måneder. Blir nødt til å selge unna selskapenes skip og settes kraftig tilbake.
  • 1990: Godtar bot på to millioner kroner for å ha satt mannskapenes liv i fare ved bruk av råolje som drivstoff. Anklagene om blant annet grovt tyveri og forsikringssvindel blir frafalt. Saken blir et hardt slag for Fredriksen, som starter gjenoppbyggingen ved hjelp av kjøp og slag av skip og borerigger de påfølgende årene.
  • 1995: Ansetter Tor Olav Trøim som sin høyre hånd.
  • 1996: I februar grunnstøter Fredriksens supertanker Sea Empress i Wales, og mer enn 65.000 tonn olje forurenset et av Europas fineste viltreservater. Losen får skylden for grunnstøtingen. Samme år overtar Fredriksen det svenske oljetankselskapet Frontline, som i dag er verdens største tankrederi.
  • 1997: Flytter Frontlines driftsdel til Oslo, og registrerer eierselskapet på Bermuda. Børsnoterer samtidig aksjen i Oslo. Samler rigger og skip i riggselskapet Northern Offshore, som også er børsnotert. Gjennom Frontline byr Fredriksen på det svenske rederiet ICB Shipping. Frontline fusjonerer med London & Overseas Freighters Ltd. (LOF), som var notert på New York-børsen. Overtar seks eldre supertankere fra den greske rederen John S. Latsis.
  • 1999: Får kontrollen over ICB Shippings tankskipflåte. Ved utgangen av året kontrollerer Fredriksen 43 tankskip gjennom Frontline.
  • 2000: Blir verdens største takskipsreder når han gjennom Frontline får tilslag på det kanadiske rederiet Golden Ocean Group.
  • 2001: Overtar Singapore-rederiet Osprey Maritime for 1,65 milliarder dollar. Kjøper luksuseiendommen The Old Rectory midt i London for 500 millioner kroner.
  • 2004: Eierskapet til Frontlines flåte skilles ut i selskapet Ship Finance International. Etablerer tørrlastrederiet Golden Ocean Group (samme navn selskapet som Frontline kjøpte i 2000). Etter store tap og langvarig opplag for flere av Northern Offshores boreskip overtas styringen selskapet av obligasjonseierne.
  • 2005: Kjøper seg opp til aksjemajoriteten i fiskeoppdrettsselskapet Pan Fish, og innen et år kjøper selskapet opp konkurrentene Fjord Seafood, Marine Harvest og Stolt Seafood. Det sammenslåtte selskapet får navnet Marine Harvest, som i dag er verdens største fiskeoppdrettsselskap. Oppretter også selskapet Seadrill, som senere kjøper opp selskapene Odfjeld Invest, Smedvig og Mosvold Drilling. Seadrill er i dag verdens største riggselskap.
  • 2006: Fredriksen blir kypriotisk statsborger. Samme år blir han største aksjonær i forsyningsskipsrederiet Deep Sea Supply. 27. desember dør John Fredriksens kone etter flere års kamp mot kreftsykdommen.
  • 2009: Finanskrisen går hardt utover shippingbransjen og det ser lenge mørkt ut for selskapet Golden Ocean. Men ved hjelp av en rekke tiltak reddes selskapet.
  • 2010: I januar i år varsler Fredriksen at han vil flagge hjem fire skip, etter påtrykk fra næringsminister Trond Giske. I løpet av året snur han imidlertid på flisa og på sensommeren omregistrerer han fem skip fra den norske skipsregisteret Nis-Nor til Marshalløyene i Stillehavet. Dermed har Norges rikeste mann ikke lenger et eneste norskregistrert fartøy i flåten. Samme år oppretter han oljeserviceselskapet Seawell, som kontrolleres av Seadrill. Seawell kjøper konkurrenten Allis-Chalmers.
  • 2011/12: I slutten av november 2011 blir det klart at Frontlines kasse vil være tom i løpet av første kvartal 2012. Fredriksen som hovedaksjonær tar på seg ansvaret for å finne en løsning. Det ble hentet inn 1,7 milliarder kroner i egenkapital til det nye selskapet Frontline 2012, som overtar den mest moderne delen av flåten. Eierskapet samles i stiftelsen C.K. Limited på Jersey.
  • 2014: Selger en stor del av aksjeposten sin i det tyske reiselivskonsernet TUI. Selger også inkassoselskapet Aktiv Kapital.

Kilder: Norsk biografisk leksikon, Store norske leksikon, Wikipedia, Dagens Næringsliv, E24, VG

– Fortjener enda større respekt

Av STELLA BUGGE

John Fredriksen er en ener som fortjener enda større respekt og forståelse for hva han har gjort for Norge.

Det mener Bjørn Rune Gjelsten som har lært Fredriksen å kjenne gjennom deres felles lidenskap for laksefiske og fuglejakt.

– Jeg håper norske politikere får med seg hvor stor innflytelse John Fredriksen har i norsk næringsliv med flere tusen ansatte, og ikke minst de indirekte ringvirkningene han har gitt, sier Gjelsten og viser til at Fredriksen var en viktig kunde for Aker da Gjelsten jobbet der på 1990-tallet.

– Jeg synes John Fredriksen fortjener enda større respekt og forståelse for hva han har gjort for Norge, legger han til.

Gjelsten viser til at Fredriksen har blitt størst og markedsledende i flere bransjer.

– John er en eksepsjonelt dedikert og hardt arbeidende person. Jeg er imponert over hans evne til å forstå markedet, evne til timing og stayerevne, sier Gjelsten.

At Fredriksen har sagt fra seg sitt norske statsborgerskap ønsker han egentlig ikke å kommentere.

– Han er kort og godt en internasjonal aktør og har vært konkurransedyktig på en internasjonal arena. Da må man kanskje spille der det er mulig å være konkurransedyktig. Kanskje Norge ikke har lagt godt nok til rette for ham, sier Gjelsten.

Hylles

- Jeg må bare si at jeg beundrer John Fredriksen. Han er Norges største verdiskaper gjennom tidene. Det er imponerende og fantastisk det han har fått til. Jeg er veldig imponert og kan bare gratulere så mye, sier investor Stein Erik Hagen.

HYLLER FREDRIKSEN: - Jeg må bare si at jeg beundrer John Fredriksen. Han er Norges største verdiskaper gjennom tidene, sier Stein Erik Hagen. Foto: TERJE BRINGEDAL.

- John Fredriksen er en person som har skapt flere arbeidsplasser enn noen kan drømme om. En ualminnelig dyktig kar og i tillegg veldig trivelig. Jeg har hatt gleden av å høste råd fra en av verdens flinkeste forretningsmenn, så gratulerer så mye, sier Norwegian-sjef Bjørn Kjos.

- John Fredriksen er sett fra mitt ståsted en grunder og entreprenør i verdensklasse, på nivå med Richard Branson, bare at Fredriksen har skapt mer. Han har også bygd opp Norges største private industrieventyr i moderne tid, Seadrill, sier hotellkonge Petter Stordalen.

- John Fredriksen er en fantastisk forretningsmann, han er et forbilde for veldig mange, sier investor Trond Mohn.

– Kjenner du ham personlig?

– Ja, jeg har hatt gleden av å bli kjent med ham. Jeg var en av få som støttet ham da han satt i fengsel. Det glemmer han aldri.

I VG+ får du

  • Eksklusive artikkelserier | Fordypning i nyhetssaker | Tilgang til hele vårt dokumentarbibliotek
VG+ autofornyes og kan sies opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.