Fordrevet av palmeoljen

Er du bekymret for palmeoljen i kostholdet ditt? Barna i regnskogen vet ikke hva kosthold er. De presses vekk av palmeoljeplantasjene - og går dagevis uten mat.

Stillheten er ubehagelig påtrengende. Insekter summer, barn sutrer svakt, det er de eneste lydene. En og annen lastebil raser forbi. Bakken er dekket av gjørme og søppel. Voksne og barn med trette øyne sitter samlet på en liten skrent. Noen steller hverandres hår. Luften er tung og fuktig.

Menneskene her er av Orang Rimba-stammen, som er fellesnavnet på Sumatras eget urfolk.

- Vi har ikke spist på to dager. Barna gråter av sult. Det er vanskelig, veldig vanskelig, sier stammeleder Sargawi.

For 30 år siden hadde de hjemmene sine i regnskogen.

Nå er regnskogen forsvunnet. Stammen er tvunget til å bo i skyggene av det som erskyld i fattigdommen deres: Oljepalmen.

Det vet at de snart skal jages bort, nok en gang.

- Vi lever som hunder, sier Sargawi.

En fredag kveld i et norsk hjem: Rykende tortilla settes på middagsbordet. Kremet cheddardip helles over kjøtt og salat. Far og mor spiser suppe. Til dessert: Deilige kaker og sjokolade.

TUNGT: For mange er palmeoljeindustrien en viktig kilde til inntekt, men for enkelte innebærer dette svært hardt, fysisk arbeid. Fruktklasene veier minimum ti kilo. Hver klase må kastes nærmere tre meter opp på lasteplanet. I tillegg kommer den ekstreme varmen fra den stekende solen. Foto: Magnus Ross.

Store mengder av mat- og kosmetikkvarene du omgir deg med hver eneste dag, inneholder verdens mest omdiskuterte vegetabilske olje: Palmeolje.

Den er anvendelig, smakløs og rødlig i fargen. Den trenger ikke herdes før den kan brukes. Herding er en kostbar og komplisert prosess.

Det er den perfekte matolje.

Oljepalmen kommer opprinnelig fra Afrika. Den kan bli 30 meter høy, og trives svært godt i tropisk klima. De oransje, glinsende fruktene som oljen utvinnes fra, ligger tett omkranset under de grågrønne bladene.

Sammen med Malaysia er Indonesia det landet i verden hvor det produseres mest palmeolje. Det er den viktigste grunnen til avskoging i landet.

VG Helg har besøkt provinsen Jambi på landets største øy Sumatra, hvor over halvparten av regnskogen er hogget ned de siste 30 årene.

I Norge er folk bekymret for om de mettede fettsyrene i palmeolje kan være helseskadelige.

For urfolket på Sumatra handler palmeolje om avskoging, korrupsjon, voldelige konflikter - og mennesker tvunget inn i ekstrem fattigdom.

VAKRE: Orang Rimba-kvinner fra Sargawi-stammen renser hverandres hår. De bor i gjørme, er fattige og slitne, men likevel er kvinnene kledd i fine, dog slitte, kjoler og skjørt. Foto: Magnus Ross.

De bor ved veikanten og på plantasjeområder. Med lite tilgang på mat og vann er de mer eller mindre avhengige av almisser for å overleve.

Da plantasjene for alvor begynte å spre seg for 30 år siden, måtte Orang Rimbaene flytte seg fra hjemmene sine frivillig, eller bli fjernet med makt.

- De har en veldig sterk tilknytning til jorda. Kulturen og religionen deres er basert på ting de ikke bare kan reise fra. Mange av disse gruppene er utsatt for grove rettighetsbrudd, sier Anja Lillegraven, programkoordinator for Sørøst-Asia i Regnskogfondet.

Både norske og utenlandske giganter forsøker nå å ta grep.

Rema 1000 har fjernet palmeolje fra alle sine egne matvarer. Norgesgruppen nærmer seg ferdige.

Også internasjonale giganter som Nestlé og L’Oréal har kommet med nye policyer, hvor de forplikter seg til bærekraftig bruk av oljen.

Det er ikke gjort i en håndvending.

For Orkla kostet det ti millioner kroner og tre år med produktutvikling da palmeoljen skulle ut av ett enkelt produkt: Nugatti.

«HJEM»: Slik bor Orang Rimbaene som er tvunget til å leve på plantasjene – i små telt med oljepalmer ruvende over dem. Luften er ekstremt tett og stillestående. Det er godt over 30 grader, og luftfuktigheten er på rundt 90 prosent. Foto: Magnus Ross.

- Jeg er overrasket over hvor enkelt mange fremstiller denne typen endring. Det er et enormt omfattende arbeid som ligger bak, sier Håkon Mageli, konserndirektør for Kommunikasjon og Corporate Affairs i Orkla.

Det vil koste Orkla et ukjent antall millioner å komme i mål innen 2017.

Nordens største leverandør av palmeolje, AarhusKarlashamn, har nå skaffet seg en policy der selskapet lover at de ikke lenger skal bidra til ødeleggelse av regnskogen.

Verdens største palmeoljeprodusent, Wilmar International, er to ganger kåret til «verdens verste selskap uansett bransje» av magasinet Newsweek, etter omfattende miljø-ødeleggelser. Selskapet er også anklaget for brudd på menneskerettighetene. Også Wilmar varsler også en ny strategi.

Men er det tilstrekkelig? Og tidsnok?

Markedet for palmeolje er fortsatt enormt. Og vekstlandene Kina og India bruker oljen i stor skala.

- I de landene stilles det ikke bærekraftkrav, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.

Dessuten: Plantasjeutbyggingen har allerede fått katastrofale konsekvenser for regnskogen. Det brutale spørsmålet er om den lar seg reversere.

Allerede før du har landet på den lokale flyplassen i Jambi på Sumatra, aner du konturene av miljøkatastrofen. Det er palmer over alt. I timer og dager kan du kjøre rundt i provinsen, det eneste du ser er palmeskog. De varme grønntonene, blomstene, sommerfuglene, tigersporene og sangen fra gresshoppene som tidligere levde her, erborte.

- Sumatra er aller verst når det gjelder avskoging, sier Gullowsen.

STIRRER I LUFTEN: Disse Orang Rimbaene tilhører Sargawis stamme. De snakker nesten ikke. De fleste sitter stille. Noen røyker sigaretter, mens andre bare stirrer ut i luften. Her skal hverken barn eller voksne ha smakt mat på to dager. Foto: Magnus Ross.

Greenpeace er en av aktørene som har mobilisert hardt. Strategien er å få produsenter, leverandører og kjøpere til å innføre et sterkere regelverk, med krav til sporbarhet ogbærekraftig produksjon.

Det har vært vanskelig.

I 2004 ble flerpartsorganisasjonen Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) etablert. RSPO ble initiert av WWF, og jobber for bærekraftig palmeolje. Selskaper som Nestlé og Walmart er medlemmer.

Systemet har flere svakheter, mener Gulowsen. For eksempel kan du merke varene dine med RSPO-merket, uten at det er en garanti for om palmeoljen i produktet erbærekraftig.

Det eneste merket viser, er at varen er med på å støtte opp om arbeidet for bærekraftigog sporbar olje.

- RSPO-standarden var et fremskritt. Men i ettertid har det fungert som en isolasjon mot ytterligere forbedringer, fordi mange aktører har lent seg på den, sier Gulowsen.

Det var på 80-tallet at palmeoljeindustrien for alvor skjøt fart. Mektige internasjonale giganter øynet muligheter for å tjene milliarder på avskoging og såkalt «land grabbing».

For indonesiske myndigheter åpnet det seg en gullgruve. Ivrige kjøpere stilte seg i kø for å kjøpe konsesjoner til å plante plantasjer.

Bak tungt bevoktede piggtrådgjerder i Jambi stiger røyk fra raffineriene mot himmelen. Skranglete kjøretøy lastet til randen av palmefrukt og store tankbiler fylt med olje går i skytteltrafikk mellom plantasjene og raffineriene.

«På Sumatra er det beste å sørge for god platasjepraksis. Du får ikke regnskogen tilbake. Den er tapt.» Truls Gunlowsen i Greenpeace. Foto: Magnus Ross.

- Skogdepartementet har hatt kontroll med 70 prosent av landets areal. Nå er det delt ut konsesjoner til palmeoljeproduksjon, hogst, treplantasjer til papirproduksjon og annet. Dette uten hensyn til urfolk, andre lokalsamfunn eller miljøet. Det ligger mye penger i å dele ut lisenser, sier Anja Lillegraven i Regnskogfondet.

Hun mener det mer eller mindre er fritt frem for myndigheter og private selskaper å gjøre som de vil på Sumatra.

- Regelverket er ikke tydelig nok, og ingen sjekker om loven blir fulgt, sier hun.

Med selvsyn har Lillegraven sett hvordan plantasjeeierne behandler urbefolkningen som om de var late og uærlige mennesker, som ikke er kompetente til å gjøre ordinært arbeid.

Regnskogfolket får sjelden jobb på plantasjene.

- Noen får jobb på plantasjene, men det store flertallet mister tilgang til ressurser ogområder der de har bodd i generasjoner, sier hun.

Så hva gjør de for å overleve? Plukker søppel.

Sargawis stamme livnærer seg på å plukke plastavfall som de finner i landsbyene, for så å selge det. Ofte blir de beskyldt for å stjele, sier han.

- Vi har tradisjon for at det noen setter fra seg, er fritt for andre å ta. Men selv om vi ikke tar noe annet enn søppel, ber de oss om å dra.

Sargawi setter seg på en uttørket palmegren. Han har skitt under neglene. Beina i sandalene er furete. Hans egen bror ble drept for noen måneder siden, forteller han. Det skal ha skjedd etter en krangel med folk fra en landsby i nærheten om stjålet frukt.

Stammen hans mistet landet sitt på slutten av 70-tallet, da myndighetene flyttet mennesker fra øya Java over til Sumatra for å lette på Javas befolkningstrykk. «Transmigrasjonen» blir operasjonen kalt i dag. De ga Sumatras nye innbyggere to hektar land hver, som de kunne bruke til jordbruk.

Hektarene ble tatt fra regnskogen, hvor det allerede bodde urfolk.

Samtidig ble konsesjoner delt ut til dem som kunne betale. Bulldosere var i ferd med å jevne Sumatras regnskog med jorden.

Sargawis stamme har vært på flukt siden slutten av 70-tallet.

- Vi kan bare bli på hvert sted i to uker før vi blir jaget vekk. Når de kommer for å høste frukten av palmetrærne, kan vi ikke lenger være her, sier Sargawi.

De har nesten ingenting å livnære seg på. Det finnes ikke frukt å plukke. Det er lite vilt å jakte på.

- Av og til koker vi frukten fra palmetrærne i vann, slik at noe av fettet blir trukket ut. Vi gir det til barna når de blir altfor sultne, sier Sargawi.

Flere av plantasjene eies av lokale bønder, som selger frukten videre til selskapenes raffinerier. Anwar (46) eier to plantasjer, som han kjøpte for ti år siden. Frukten selger han videre til et av de større selskapene som prosseserer oljen.

Anwar er gift og har tre barn. Før jobbet han som sjåfør. Han visste aldri hvor mye familien ville ha å rutte med fra måned til måned. Nå vet han det.

- Før hadde jeg ikke råd til å kunne kjøpe meg en bil. Det har jeg kunnet gjøre nå, sier han.

Anwar følger med på hvordan verdien på oljen synker og stiger, men vet ikke så mye om alt bråket oljen skaper, sier han:

- Jeg er ikke for at all regnskogen skal hogges ned. Områdene som skal brukes til plantasjer, må være godkjent av myndighetene, sierAnwar, og legger til at alt er i orden med hans plantasje.

At noe er godkjent av myndighetene, trenger i Indonesia ikke bety annet enn at du har hatt råd til å betale for det.

- Skogforvaltningen i Indonesia har hatt en agenda om industriell utnyttelse. Korrupsjonsnivået har vært veldig høyt. Urfolksrettigheter har ikke stått sentralt, sier Per Fredrik Pharo, leder av regjeringens klima- og skogprosjekt.

Det er de som administrerer REDD-programmet i Norge. Programmet ble lansert i 2007 av Norges daværende statsminister Jens Stoltenberg.

Oversatt betyr REDD «reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland».

Norge er største giver på området, men også land som Tyskland og Storbritannia bidrar med betydelige beløp. I 2010 inngikk Norge et partnerskap med Indonesia. Landet skal til sammen få en milliard dollar, om de klarer å vise til konkrete resultater av arbeidet mot avskoging.

- Jeg er den siste til å undervurdere de utfordringene som står foran de som driver fram omstillingen på indonesisk side. Store deler av Sumatra er tapt allerede. Men på Papuaog Borneo finnes fortsatt enorme områder med godt bevart regnskog, sier Pharo.

Det er også et krav fra Norge at arbeidet med å sikre rettighetene til ur- og lokalbefolkning styrkes.

- Det var ikke en veldig vilje til å snakke om urfolk som egen gruppe da vi begynte, ogfortsatt er dette et komplisert tema i Indonesia, så det har vært svært krevende å få dette på agendaen. Men de som driver arbeidet fremover nå, ser på urfolk som viktige allierte. Det er en utrolig positiv utvikling, sier Pharo.

I fjor vedtok grunnlovsdomstolen i Indonesia at urfolk skulle få råderett over skogsområdene de forvalter innenfor det som regnes som statseid skog.

- Dommen sier noe forenklet at lisenser som er delt ut i områder der urfolk har tradisjonelle rettigheter, er ugyldige. Det kommer til å ta mye tid og krefter å rydde opp i hva det innebærer, men det er et enormt skritt fremover, sier Pharo.

Myndighetene er blitt beskyldt for å følge denne dommen dårlig opp. Men påtroppende president, Joko Jokowi Widodo, som ble valgt i sommer, har lovet å ha fokus på å redusere avskogingen og sikre urfolks rettigheter.

- Han har også lovet å slå hardt ned på det han kaller «mafiaen», eller korrupsjon, blant annet innen skogforvaltning og hogst, sier Pharo.

Oppgaven er stor og kompleks. Indonesia har fopliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 41 prosent. Samtidig skal landet øke den økonomiske veksten med syv prosent. I 2009 vedtok indonesiske myndigheter å fordoble produksjonen av palmeolje innen 2020, ifølge en rapport fra blant annet Regnskogfondet.

I tillegg: Der hvor private selskaper ønsker å drive bærekraftig, kan lokale myndigheter finne på å stikke kjepper i hjulene for dem.

- La oss si at et selskap har en stor konsesjon i et område hvor de finner skog med høyere karbontetthet enn det som er lovlig å hogge, og legger planene om hogst til side. Da kan en lokal ordfører komme inn og si at de vil gi lisensen til noen som er villig til å rive denne skogen, sier Pharo.

Nå jobber indonesiske myndigheter for å få på plass et kartsystem, hvor alle detaljer om skog i Indonesia skal plottes inn. Slik vil de få oversikt over urfolk, konsensjoner, doble lisenser og lignende.

- Denne prosessen har allerede gitt mye viktig innsikt i situasjonen. Kartet vil kanskje aldri bli perfekt, men det er likevel et kraftig verktøy for de som ønsker endring, sier Pharo.

Palmeoljen er praktisk talt ikke sporbar, det er et av de største problemene. Palmefrukt fra de mangfoldige plantasjene blandes sammen flere ganger før de sendes ut i verden.Det blir nærmest en umulig oppgave å vite om oljen er bærekraftig produsert. I de nye policyene som lanseres, ligger det løfter om at dette skal endres på.

Men det er ingen garanti, mener Anja Lillegraven i Regnskogfondet.

- Det er bra på papiret. De nye policyene er positive, og et resultat av forbrukermakt oget veldig sterkt press over tid. Det finnes fortsatt ingen gode rutiner for å spore palmeoljen. Det som trengs, er at myndighetene regulerer hele bransjen bedre, sier hun.

I tillegg er det, ifølge Regnskogfondet, et problem at hvert enkelt selskap gjerne har egne definisjoner på hva «bærekraftig» og «sporbar» betyr.

Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, har tidligere fått krass kritikk for å ha investert 382 millioner kroner i selskapet Wilmar. I 2013 solgte de seg ut. I etterkant harde trukket seg ut av hele 23 selskaper som ikke produserte palmeolje på en bærekraftig måte.

- Når store investorer som pensjonsfondet gjør den typen ting, så får det store ringvirkninger i bransjen, sier Lillegraven.

En regntung onsdag i Jambi City. Ved enden av et konferansebord sitter en ildsjel og retter på brillene.

- Det er vanskelig. Vanskelig og frustrerende, sier han, og sperrer opp blikket så det grå håret hever seg mot taket.

Rudi Sayaf er leder av den lokale miljøorganisasjonen Warsi, som har hovedkontor her.

Han har akkurat vist VG Helg hvordan avskogingen har foregått siden 70-tallet. Rudi sukker og krysser armene over magen:

- Det har gått så raskt. På ti år, fra år 1990 til 2000, ble én million hektar regnskog hogget ned. Og det er bare i Jambi, sier han.

Rudi er en av dem som jobber for å bedre forholdene for Sumatras omtrent 3800 Orang Rimbaer. Han forteller om endeløse, tunge forhandlinger med lokale myndigheter for å finne alternativer for bosted og arbeid.

- Vi jobber med å skaffe Sargawi, og stammer som hans, land inne på tømmerplantasjene. Staten sier ja, men selskapene som allerede har fått bevilgninger der kjemper selvsagt mot. De vil ikke gi fra seg noe, forklarer han.

Rudi skjønner at de som får jobbe med plantasjedrift, oppfatter dette som en kjærkommen inntektskilde. Men det blir konflikter også av dette.

- Når selskaper kjøper konsesjoner til utbygging av plantasjer der det allerede finnes landsbyer, lover de gjerne innbyggerne at de skal tjene gode penger på å gi bort landområdene sine. Inntekten til disse menneskene blir imidlertid lavere enn de har forventet seg, etter at selskapene har trukket diverse fradrag, sier Rudi.

Konfliktene raser. I byen Bungku er urolighetene så kraftige at folk lir advart mot å reise dit. I mars i år skal en ung mann ha blitt drept inne på et lokalt palmeoljeselskaps område.

En mann ved navn Mr. Puji (34) skal ha mistet livet i et voldelig sammenstøt med militære og ansatte ved selskapet.

I 2007 ble FN-landene enige om en erklæring som skulle støtte opp om urfolks rettigheter - og sikre at de har rett til kontroll over sitt eget land.

- Dessverre har vi sett at det internasjonalt sitter langt inne å følge denne erklæringen, sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International.

Han forteller at det ikke er unikt for Indonesia at minoriteter kommer dårlig ut av det når myndigheter og enkeltpolitikere øyner muligheter for økonomisk gevinst i land hvor detfinnes korrupsjon.

- Det samme gjentar seg flere steder: Urfolket er ikke så veldig sterke på lobbyvirksomhet, de har sjelden talspersoner i maktapparatet eller penger til dyktige advokater. De står sjanseløse mot mektige internasjonale bedrifter, sier Folkvord.

Folkvord mener urfolk som blir fratatt sine hjem på ulovlig vis, kan ha krav på millionsummer.

- Selskapene kan ikke bare trekke på skuldrene og si «uffda, leit at det ble sånn.» Harde vært innblandet i halvlegal «land grabbing», skal de stilles til ansvar og kreves for erstatning. Det må gjøres en genuin innsats så godt det er mulig å gi folk en sjanse til å få tilbake sine liv, sier han.

BEVOKTET: Fabrikkene som mottar og prosesserer palmefrukten, er bevoktet med vakter og piggtrådgjerder. Om kvelden er det dørgende stille langs veiene, men røyken som stiger mot himmelen, forteller om full aktivitet bak gjerdene. Foto: Magnus Ross.

Selv hvis avskogingen stanses, er ubotelig skade som er gjort.

- Palmeolje vil aldri bli et miljøprodukt. Den er full av problemer. Fortsetter avskogingen i samme tempo i Indonesia som den har gjort hittil, vil landet ha mistet all regnskog innen 2030. Situasjonen på Sumatra viser hvor galt det kan gå, sier Truls Gunlowsen i Greenpeace.

- Kan noe gjøres for å rette opp skaden?

- På Sumatra er det beste å sørge for god plantasjepraksis, og at resten av regnskogen får stå. Du får ikke regnskogen tilbake. Den er tapt. Regnskogen som sto her var 600 millioner år gammel. Det har tatt noen generasjoner å utsette den.

Fredag kveld, før en kveld på byen. På badet griper du etter en drøss av produkter med palmeolje. Shampoen du vasker håret med, kremen du smører på huden og i leppestiften du sminker deg med. Det kan være palmeolje i alt. Mens matvarebransjen framstår som transparent når VG Helg henvender seg, er det langt mer utfordrende å finne ut hva de kjemiske innholdsdeklarasjonene på kosmetikkproduktene betyr.

Vi har stilt flere kosmetikkselskaper spørsmål om hvilke av deres produkter som inneholder den omstridte oljen. Svært få kan eller vil gi et eksakt svar. Forklaringene de oppgir, erat spørsmålet blir for omfattende, at det gjelder for mange produkter, at de ikke har full oversikt og at de er i ferd med å fase ut palmeoljen i en rekke produkter.

På Sumatra finnes det fortsatt grønne lunger av bevart regn- og annen naturskog. En av disse er nasjonalparken Bukit Duabelas. Du trenger ikke gå langt innover den tette vegetasjonen før du er omringet av liv.

SKOGENS BARN: Disse barna lever i nasjonalparken Bukit Duabelas. Guttene lærer tidlig å bli selvstendige. Om kvelden hjelper de blant annet til med matlaging før de faller til ro. Foto: Magnus Ross.

En sommerfugl på størrelse med en voksen håndflate daler ned fra tretoppene. Den blir liggende å sveve sakte i luften. Småkryp og blomster dekker bakken. Vingeslag fra fugler, skrik fra aper og høylytt sang fra gresshopper fyller den fuktige, varme luften.

Etter å ha gått to timer hører vi lyden av lyse barnestemmer. De vokser opp i en Orang Rimba-stamme, som ikke er rammet av avskoging. Denne uken er barna på skolen, som drives av miljøorganisasjonen Warsi.

Guttene titter nysgjerrig frem fra den lille bambushytta, før de forsvinner inn i en klyngeog begynner å hviske.

De har farge i ansiktet og bare føtter.

- Når jeg blir voksen, skal jeg fortsette utdanningen min. Jeg er litt bekymret, sier Betuah (11).

Han vet at stammene som lever på utsiden er fattige.

- Vi er Orang Rimba, regnskogen er alt for oss. Hvis ikke den finnes, hva skal vi da gjøre?

Bethuas familie lever av å dyrke rotgrønnsaken kassava, som de selger på markedet utenfor skogen. De jakter i skogene, finner vann i bekkene og lever i harmoni med dyrene.

Barna klatrer lynraskt oppover tynne trestammer uten grener, og skyller bena i den svalende bekken.

Om kvelden spiser guttene mat sammen rundt bålet, og synger lokale viser.

Når de sovner, er det til lyden av gresshoppene. Dette er måten de skal leve på.

Og det er slik de har levd i tusenvis av år.

På middagsbordet: Disse produktene inneholder palmeolje

SMASH: Inneholder palmeolje. Orkla har et ambisiøst mål om å være palme- oljefrie på sukker- varer og sjokolade i løpet av 2016.

POLLY PEANØTTER: Inneholder palmeolje. Vil være palmeoljefri 1. januar 2015.

IKKE BRA: Bildet viser flere produkter som inneholder palmeolje. FOTO: MAGNUS ROSS.

KNORR ASPARGESSUPPE: Inneholder palmeolje. Unilever har forpliktet seg til at all palmeolje som brukes i deres produkter, innen år 2015 skal komme fra sertifiserte og bærekraftige kilder. De hevder atde allerede er i mål.

MICRO POP BUTTER (POPCORN): Produsenten Coop jobber med å fjerne palmeolje fra resterende egne produkter. Vil bruke RSPO-sertifisert palmeolje og palmeolje som ikke bidrar til avskoging, der erstatning ikke er mulig.

OLD EL PASO CHEDDAR DIP: Inneholder palmeolje. General Mills Norge sier at de vil bruke palmeolje kun fra avsvarlige og bærekraftige kilder innen 2015.

MYKE KAKER MED APPELSINFYLL: Inneholder palmeolje. ICA har et mål om fjerne all palmeolje fra egne merkevarer innen februar 2015.

OLD EL PASO TORTILLA: Inneholder palmeolje. General Mills Norge jobber med å endre oppskriften på sine tortillas. Tortillas uten palmeolje vil komme i produksjon i desember 2014, og vil være på markedet i februar 2015.

LES OGSÅ: Matvarekjedene lover å fjerne palmeolje

Vinterkampanje!

VG+ autofornyes og kan sies opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.