- Jo sunnere jeg spiste, desto verre ble plagene

Stadig flere opplever å ha vondt i magen, og kun et fåtall får tilstrekkelig hjelp. Julianne Lyngstad (27) har fått et nytt liv etter at hun kuttet ut enkelte typer matvarer.

Magesmerter troner i toppen over de mest vanlige smertene vi opplever. Ifølge Arne Røseth, overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, gjelder hele tolv prosent av alle henvendelser til fastlegene magesmerter.

I de aller fleste tilfellene er det funksjonelle tarmlidelser, ofte omtalt som irritabel tarmsyndrom (IBS) som er årsak til smertene. IBS er ofte en diagnose man får når legene ikke finner tegn til andre magesykdommer, og anslås til å ramme opp til 20 prosent av oss.

En årsak til smertene er at mat ikke blir tatt godt nok opp i tynntarmen, slik at det gjærer, noe som fører til luftsmerter.

– Mange sier at dette med matintoleranser og det å bruke mat som medisin er en motesak, men det er det absolutt ikke. Folk opplever at mat ødelegger livet, sier Røseth.

Fire av ti sliter

Opplandsundersøkelsen fra 2001, viser at 1 av 5 jevnlig har vondt i magen. En fersk InFact-måling som er gjort for VG, tyder på at stadig flere rammes:

Nesten fire av ti nordmenn opplever smerter eller ubehag i magen. Ifølge meningsmålingen gjelder dette like mye for menn som for kvinner. Og like mye blant de yngste som blant de eldste.

Ekspertene VG har snakket med er ikke i tvil om at stadig flere sliter.

– Flere har fått problemer etter at vi begynte å spise mer grønnsaker, fiber og frukt. Stress er også en faktor man vet trigger IBS, sier klinisk ernæringsfysiolog Torunn Knudsen ved Lovisenberg Diakonale sykehus, et av landets få sykehus hvor man tilbyr hjelp til de som sliter med uforklarlige magesmerter.

Røseth tror også at bruk av antibiotika gjør at mange opplever varige mageproblemer, fordi antibiotika påvirker tarmfloraen vår.

Dyrere enn kreft

At mange nordmenn har vondt i magen, koster samfunnet store summer.

– IBS-pasienter er blant de dyreste pasientene vi har, fordi de ofte går til en rekke ulike leger, og prøver en rekke kostbare behandlingsformer. I tillegg blir svært mange sykmeldte på grunn av plagene. Det går mer utgifter til denne gruppen enn til de som har kreft, sier Trygve Hausken.

Han er professor i mage- og tarmsykdommer og overlege på Haukeland universitetssykehus, hvor man har opprettet et eget kompetansesenter for de med uforklarlige magesmerter.

En formue blir også brukt på tungt markedsførte og dyre kosttilskudd, med lite dokumentert effekt, ifølge Hausken.

– Det er for tiden mange som tjener penger på å dra nytte av at folk sliter med mageproblemer. Jeg vil heller råde folk til å finne ut av problemene i samarbeid med ernæringsfysiologer og leger.

For dårlig tilbud

Legene VG har snakket med, er ikke i tvil om at tilbudet for de som sliter med smerter og ubehag i magen er for dårlig.

– Ingen dør av IBS, og det er heller ikke skadelig. Det er nok en av de største årsakene til at dette blir dårlig prioritert. Det kan være veldig ille og frustrerende for de som har det, også fordi leger stort sett ikke er opptatt av dette som en sykdom. Derfor må vi løse problemet blant annet ved å lære medisinstudenter og andre helsearbeidere om IBS. Dette er den nye folkesykdommen, sier Hausken.

Røseth mener det er viktig å prioritere bruk av kliniske ernæringsfysiologer slik at flere kan få hjelp.

– I dag er det som regel lite attraktivt å ansette kliniske ernæringsfysiologer fordi det er slik at sykehusene i mange tilfeller ikke tjener penger på dem. Vi leger kan nærmest ingenting om faget mat, sier Røseth, som selv har 600 personer på venteliste.

Spiste seg fri fra plagene

Julianne Lyngstad (27) har fått et nytt liv etter at hun kuttet ut enkelte typer matvarer.

NY HVERDAG: Julianne Lyngstad (27) ble kvitt mye av mageproblemene da hun begynte på den såkalte FODMAP-dietten. Foto: Fredrik Solstad

Hun har slitt med irritabel tarmsyndrom og magesmerter i mange år, og har prøvd det meste i kampen mot plagene – men hverken leger, spesialister eller alternative behandlere har kunnet hjelpe henne.

Da hun begynte å studere ernæring, eskalerte plagene.

– Jo sunnere jeg spiste, desto verre ble plagene. Jeg hadde bevisst begynt å spise mer av de grove kornproduktene og mer frukt og grønnsaker.

Så oppdaget hun lav-FODMAP-dietten, som går ut på å få i seg lite av enkelte type karbohydrater som gjærer i tarmen.

Hun reduserte blant annet inntaket av brød, løk og epler, og merket forbedringer bare av dette.

I dag har hun lært kroppen sin å kjenne, og vet nå hvilke matvarer hun tåler godt og hvilke hun bør holde seg unna.

– Livet er noe helt annet. Jeg har mer energi og går ikke lenger rundt i frykt for at mageplagene plutselig skal oppstå. Jeg har fremdeles dager hvor magen slår seg vrang, men dette kommer ofte i forbindelse med stressende perioder. Å redusere på FODMAP-rike matvarer kan gjøre en utrolig forskjell for veldig mange mennesker.

Spis deg magefrisk

Ved å droppe enkelte typer karbohydrater opplever svært mange å bli kvitt alle eller deler av smerten og ubehaget i magen.

En behandlingsmetode for de som sliter smerter og ubehag i magen, og som brer om seg i rekordfart, er å spise mat som inneholder lite av enkelte typer karbohydrater.

Den såkalte FODMAP-dietten vil trolig være på alles lepper om kort tid, tror Arne Røseth, overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

VELG APPELSIN: Eplejuice inneholder mye fruktose i forhold til glukose, som for mange gir magesmerter. Appelsinjuice er derfor et bedre alternativ. Foto: Fredrik Solstad

En rekke studier viser at 70-80 prosent av de som unngår alle eller enkelte av disse karbohydratene, blir delvis eller helt symptomfrie.

– Vi har nylig også funnet at IBS-pasienters tarmflora endret seg etter FODMAP-dietten. Det er svært mye snakk om denne behandlingsmetoden i forskningsmiljøet i dag, sier Røseth.

Også forskere ved Haukeland universitetssykehus er nå i gang med flere studier hvor de skal undersøke effekten av FODMAP.

Typiske matvarer

TYPISK NORSK: Dette er typiske eksempler på mat som inneholder mye FODMAP og som mange kan få vondt i magen av. Foto: Fredrik Solstad

Å gjennomgå en slik diett for å finne ut hva man tåler og ikke, kan være en krevende oppgave. Derfor bør man på et tidspunkt få profesjonell hjelp, slik at man ikke ender opp med å eliminere mer enn man må i kostholdet sitt. Det er imidlertid noen grep man kan ta selv. Det er nemlig noen typiske matvarer man kan forsøke å kutte ut eller begrense, som ofte gir bedring.

– Bønner, erter, linser, kålgrønnsaker og løk i alle varianter danner gass. Eple og spesielt eplejuice kan også være ille for mange på grunn av overskudd av fruktose, sier klinisk ernæringsfysiolog Torunn Knudsen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, som også råder til å skape ro og regelmessighet rundt måltidene, og forsøke å begrense hverdagsstress.

Sjekk med legen

Knudsen understreker viktigheten av å gå til legen for å undersøke at man ikke har cøliaki eller andre tarmsykdommer.

Julianne Lyngstad (27) er i disse dager i sluttspurten med boken «Frisk Mage med lav FODMAP dietten», som skal hjelpe folk som opplever mye mageplager som mye luft, oppblåst mage, forstoppelse, diaré, smerter og ubehag.

MAGEVENNLIG: Dette er typiske eksempler på mat som ikke inneholder FODMAPs. Foto: Fredrik Solstad

– Å ha et FODMAP-redusert kosthold innebærer mye matlaging fra bunn. I boken fokuserer jeg på enkle, magevennlige matretter som vil gjøre det lettere å følge kostholdet. De fleste råvarene jeg bruker er også mulig å få tak i den lokale dagligvarebutikken slik at man unngår dyre erstatningsprodukter.

Mye feil-info

Ifølge ekspertene VG har snakket med, florerer det av feilaktig informasjon der ute, og de oppfordrer dermed å være kritisk til mye av det man finner.

– Mange ender opp med å tro at de ikke tåler noen verdens ting. Det har for eksempel blitt mer vanlig å tenke at gluten er roten til alt vondt, når det ofte er langt fra sannheten.

Fakta: FODMAP-dietten

■ FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler, som ofte gjærer i tarmen.
■ FODMAP omfatter karbohydratene fruktsukker, melkesukker, frukto- og galaktooligosakkarider og polyoler.
■ Dietten er utviklet av den australske kliniske ernæringsfysiologen Sue Shepherd.
■ Eksempel på forskjellige matvarer som inneholder FODMAP er hvete, rug, bygg, løk, asparges, bønner, linser, erter, melk, yoghurt, fløte, myke oster, iskrem, rømme, epler, honning, avokado, sopp, sukkererter og enkelte typer kunstig søtning.
■ Hvilke typer man tåler, er veldig individuelt. Vanligvis er man nødt til å eliminere alle de første ukene, før man gradvis begynner å introdusere en og en matvare for å finne det ut.
■ En rekke studier viser at 70-80 prosent av de med IBS blir helt eller delvis symptomfrie ved å unngå FODMAPs.

Fakta: Magesmerter og IBS

■ De færreste med magevondt lider av en farlig sykdom. De fleste tilfellene skyldes funksjonelle tarmlidelser, ofte omtalt som irritabel tarmsyndrom (IBS).

■ IBS er også kjent som stressmage eller kronisk magekatarr. Diagnosen gis gjerne når legene ikke finner tegn til andre magesykdommer, noe som svært ofte er tilfelle.

■ En velkjent teori er at kroppen sliter med å fordøye enkelte karbohydrater, slik at det oppstår gjæring og dermed luftsmerter.

■ Det antas at opptil en million nordmenn har IBS.

■ Typiske symptomer er magesmerter og ubehag som forsvinner etter avføring eller luftavgang, luftplager med rumling og oppblåsthet, plutselig avføringstrang, vekslende forstoppelse eller diaré.

Kilde: FHI, professor Trygve Hausken, overlege Arne Røseth

Andre årsaker til magesmerter

Selv om svært mange kan forklare magesmertene med irritabel tarm, finnes det andre tilstander som kan medføre smerter i magen:

Magesår
Gallestein og nyrestein
Cøliaki
Tarmkreft
Crohns sykdom
Magekatarr
Ulcerøs kolitt
Laktoseintoleranse
Glutenintoleranse
Andre betennelsestilstander i tarmen

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Ny test kan påvise IBS

Det norske selskapet Genetic Analysis har tatt patent på en test som for første gang skal kunne påvise irritabel tarm-syndrom (IBS).

Testen er nå godkjent for salg i Europa, og neste steg på veien er å få en godkjenning i USA – som vil kunne bli et stort marked. Testen er per nå tilgjengelig i Norge, England og Sverige og man er i en prosess med å lansere i Tyskland. Den vil koste rundt 1400 kroner.

!

For korrekt og oppdatert informasjon om FODMAP, samt en fullstendig oversikt over hvilke matvarer man bør unngå, anbefales blant annet appen utviklet av de australske forskerne som står bak dietten: «The Monash University Low FODMAP Diet».

Magevennlig frokost, lunsj, middag og kvelds

Her er fem av oppskriftene fra Lyngstads bok, alle lave på FODMAPs.

Knekkebrød

Oppskriften gir 2 stekebrett knekkebrød. Dette trenger du:

1 dl sammalt speltmel
2 dl havregryn
1 dl gresskarkjerner
1 dl sesamfrø
1 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
2 ss fiberhusk
1 ts salt
4 dl vann

Knekkebrød.

Slik gjør du: Sett ovnen på 175 grader. Bland sammen ingrediensene i en bakebolle og la røra svelle i 10 minutter. Kle to stekeplater med bakepapir. Del deigen i to og bruk en slikkepott til å fordele deigen jevnt utover bakepapiret. 2-3 millimeter er passe tykkelse. Sett begge brettene inn i forvarmet ovn. Etter omtrent 10 minutter tar du ut brettene og skjærer opp knekkebrødruter med et pizzahjul. Sett knekkebrødene inn i ovnen igjen og la de steke videre i omtrent 60 minutter til. Sett på tidtaking og bytt plass på brettene hvert 20 minutt slik at knekkebrødene blir jevnt stekt. Hvis du opplever at noen av knekkebrødene fremdeles er litt myke etter 60 minutter kan du la de stå i ovnen i noen minutter ekstra, til de er harde og sprøe.

Tips: Bytt ut speltmel med bokhvetemel, rismel eller annet glutenfri melblanding for glutenfri variant.

Bananmüsli

Dette trenger du:

Bananmüsli.

6 dl havregryn
2 dl hakkede valnøtter
1 dl gresskarkjerner
1 dl solsikkefrø
1 ts kanel
1 klype salt
1 banan
2 ss lønnesirup
2 ss kokosolje eller raps/solsikkeolje

Slik gjør du:

Sett ovnen på 200 grader og kle en stekeplate med bakepapir. Bland sammen havregryn, nøtter, frø, kanel og salt i en bakebolle. Ta fram enda en bolle og bland sammen banan, kokosolje og lønnesirup. Bruk en stavmikser og kjør til blandingen er glatt. Deretter har du bananblandingen i bollen med havregryn og nøtter. Bland godt og fordel blandingen over på stekeplaten. Müslien stekes midt i ovnen til sammen 15-20 minutter. Etter 8-10 minutter kan du ta ut blandingen og røre litt med en sleiv før du setter den inn i ovnen igjen. Når müslien er gylden i fargen, er den ferdig. Müslien blir ikke spør før den er avkjølt, så vent en liten stund før du nyter den! Oppbevares i et tett glass eller lignende.

Bruk müslien som topping på gresk yoghurt/yoghurt naturell (evt. laktosefri) eller smoothies.Tips: Tåler du ikke nøtter kan du fint erstatte nøttene med frø eller mer havregryn.

Omelettwrap

Bruk en stekepanne som slipper lett til denne oppskriften. Dette trenger du til en wrap:

Omelettwrap.

2 egg
En klype salt
Olje eller smør i stekepanna

Fyll: Rent kjøtt som for eksempel kokt skinke, spekeskinke eller middagsrester, hvitost, salat, agurk, tomat, paprika.Slik gjør du:

Visp 2 egg sammen og tilsett litt salt. Ha fett i stekepannen, ha i eggene og stek på middels varme til eggene er så godt som stivnet på toppen. Snu omeletten og la den steke videre i et par minutter. Fyll den med det du liker og nyt lunken eller kald.

Squashlasagne

Det finnes en løsning for å få smak av hvitløk uten FODMAPs – fruktanene i hvitløk er vannløselig, det vil si at de ikke vil løse seg hvis de blir tilberedt i olje. Stek et fedd hvitløk i litt olje på svak varme i noen minutter og oljen vil få en mild smak av hvitløk. Husk å fjerne hvitløksfeddet fra stekepannen før du tilbereder resten av sausen!

Dette trenger du:

Squashlasagne.

Kjøttsaus

1 fedd hvitløk + 2 ss olje (til hvitløksolje uten FODMAPs)

400 g kjøttdeig

½ paprika, skjært i små biter

400 g (1 boks) hakkede tomater

1 ts tomatpuré (kan droppes)

1 ts tørket oregano

1 ts tørket timian

1/2 ts kajennepepper

Salt og pepper

1 ts sukkerLasagneplater

1 stor squash

Hvit saus

En boks (250 g) cottage cheese

0,5 dl melk/fløte (evt. laktosefri)

½ ts muskat

SaltEn håndfull raspet ost til toppenSlik gjør du:

Start med kjøttsausen. Ha olje og hvitløk i en stekepanne og stek hvitløken på svak varme i noen minutter slik at oljen får en smak av hvitløk. Fjern hvitløken fra stekepannen (rett i søpla) og skru opp varmen og stek kjøttdeigen ferdig. Tilsett biter av paprika, hermetiske tomater, tomatpuré, oregano, timian og eventuelt litt kajennepepper hvis du ønsker en sterk variant. Smak deretter til med salt, pepper og sukker. Skru ned varmen til lav temperatur og la sausen koke i minst 10 minutter.

I mellomtiden skjærer du opp squashen til “lasagneplater” som er omtrent 0,5 cm tykk. Jeg deler squashen i to – deretter skjærer jeg hver halvpart i tre skiver slik at jeg til slutt ender opp med tolv squashskiver. Lag deretter den hvite sausen: Bland cottage cheese og fløte. Bruk en visp eller en gaffel til å mose cottage cheese-bitene slik at du får en jevnere “saus”. Tilsett muskat og smak til med salt.

Ta fram en liten ildfast form. Før du starter, pass på at du fordeler sausen slik at du har nok til tre lag med kjøtt, squash og cottage cheese. Start med å legge et lag med kjøttsaus, deretter fire squashskiver og et lag med cottage cheese-sausen. Den hvite sausen er litt tykk, så smør den ut så godt du kan. Legg så et nytt lag med kjøttsaus, squash og cottage cheese – og en siste gang. Topp lasagnen med raspet gulost og sett midt i ovnen på 200 grader i omtrent 20 minutter. La gjerne lasagnen stå å hvile seg i 10 minutter før du serverer.

Cottage cheese-lapper med gulrot

Denne oppskriften gir omtrent 7 lapper. Dette trenger du:

Cottage cheese-lapper med gulrot.

2 egg
2 store ss cottage cheese
5 ss havregryn
2 dl raspet gulrot (ca. 2 små gulrøtter)
1 ts lønnesirup (kan sløyfes)
1/2 ts kanel
1/2 ts bakepulver
En klype salt

Slik gjør du: Rasp gulrøtter og ha alle ingrediensene i en liten bakebolle. Bruk en stavmikser/blender og kjør blandingen til en tykk røre. La blandingen svelle i ti minutter før du setter i gang med stekingen. Stek små lapper på medium varme i stekepannen. Vær forsiktig når du snur dem, de kan ha en tendens til å falle fra hverandre hvis du ikke behandler dem med kjærlighet! Spis de som de er, med litt godt pålegg eller slik jeg liker det: med laktosefri kesam, litt lønnesirup og hakkede valnøtter. Sunt, godt og mettende!

NÅ: 3 md. VG+ kun 99,-

Abonnementene autofornyes og kan sies opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.