Disse helseplagene sliter vi mest med

Millioner av nordmenn sliter med plager som gjør hverdagen vanskelig. Her er plagene som smerter oss mest.

Hodepine, ryggsmerter, astma og leddgikt er blant det som forårsaker nordmenn mest smerte, viser ferske tall fra blant annet Folkehelseinstituttets Folkehelserapport.

VG har pratet med flere overleger, forskere og sykdomsforeninger om tematikken. Og det er, ifølge Folkehelsa og eksperter, disse plagene som forårsaker oss mest smerte:

Begynte å trene - fikk færre anfall

AKTIVITET HJELPER: For Vigdis Tønnessen (57) var det fysisk aktivitet og styrketrening som måtte til for at migrenen hennes skulle bli bedre. Foto: PRIVAT.

Vigdis Tønnessen (57) har slitt med migrene i 41 år. Nå ser det endelig ut til at hun har funnet en løsning som gjør henne bedre.

– Etter at jeg begynte å trene styrke har antall migreneanfall i måneden sunket fra 12 til åtte. Det gikk ti dager uten at jeg fikk anfall i det hele tatt, og det er jo fantastisk, sier 57-åringen fra Kristiansand til VG.

Hun har slitt med migrene siden hun var 16 år. For Tønnesen hjelper det å være aktiv for å unngå hodepine-anfall, men trener hun for hardt – og får for høy puls – får hun anfall. Så hun må passe på. Men styrketrening og annen fysisk aktivitet er den perfekte kombinasjonen, mener 57-åringen.

– Jeg håper dette kan hjelpe flere. Etter at jeg begynte med styrketrening har jeg virkelig fått det bedre, sier Tønnessen.

Hun forklarer videre:

– Jeg trener hele kroppen ved hjelp av apparater noen dager i uken, og det hjelper for meg. Hodepinen setter seg i muskulaturen. Av og til når jeg får anfall stivner jeg til i nakken og ryggen, og hele kroppen blir anspent. Derfor tror jeg det hjelper å bli sterkere.

Tønnessen sier at migrenen har gjort så hun kan få veldig, veldig vondt til tider. Det starter med en intens hodepine, så blir hun skikkelig slapp. Dette kan vare i opp til to døgn.

– Dette har selvfølgelig påvirket livet mitt. Jeg må være 40 prosent sykemeldt, og kan plutselig få anfall. Men nå ser det endelig ut til å bli bedre, sier Tønnessen.

Fakta om migrene og annen hodepine

– Hodepine eller migrene er en arvelig tendens som veldig mange har. Vi ser at mennesker siter med dette over hele verden, i ulike kulturer og samfunn. Det finnes ulike typer hodepine – men det vanligste, som betyr noe for folkehelsa, er migrene og spenningshodepine. For de som er veldig mye plaget, blir det et stort handicap, sier en av Norges fremste hodepine-eksperter, professor Lars Jacob Stovner, til VG.

Han er leder for institutt for nevromedisin ved NTNU, og leder for Nasjonalt kompetansesenter for hodepine.

Så mange sliter: 1,7 millioner nordmenn sliter med hodepine, viser tall fra Norges Migreneforbund. 840.000 nordmenn antas videre å ha migrene, ifølge Migreneforbundet og FHI.

Dette er plagene/symptomene:

■ Noen som har migrene merker en vag fornemmelse av at noe er i ferd med å skje allerede en til to dager før selve anfallet. Cirka 20 prosent opplever synsforstyrrelser eller andre merkelige opplevelser fem til 60 minutter før selve hodepinen starter.

■ Vanlige symptomer er forsterkede sanseinntrykk, uvanlig sult eller mangel på appetitt. Du kan også føle deg tørst. Humørsvingninger er vanlig, med nedstemthet, irritabilitet eller engstelse.

■ På sikt kan kronisk hodepine og/eller migrene føre til søvnløshet, tiltaksløshet og trøtthet. Derav problemer på jobb eller skole. Forskning viser at det hos migrenepasienter er sett en viss økning i risiko for å bli rammet av hjerneslag.

Slik forebygger du/reduserer plagene, ifølge professor Jacob Stovner og Migreneforbundet:

■ Professor Lars Jacob Stovner mener at trening er svært viktig, og for mange avgjørende for å bli kvitt/redusere hodepinen. Han viser til en svensk studie som sammenlignet effekten av spinning og forebyggende migrene-medisin. Studien konkluderte med at treningen og medisinen hadde samme effekt. Det er ikke, ifølge Stovner, så viktig hva eller hvordan du trener. Det viktigste er at du finner en aktivitetsform som passer deg.

■ Unngå alkohol. Mange får hodepine eller migreneanfall som følge av inntak av alkohol. Noen opplever også dette ved svært små mengder.

■ Noen mener at migrene er utløst av ulike matvarer. Derfor kan det være greit å unngå akkurat disse matvarene. Hvilke matvarer dette er varierer fra person til person.

■ Spenningshodepine skyldes hovedsakelig stress, anspenthet eller stive muskler. Det kan derfor være en fordel å stresse ned for å unngå smerter.

– Kan bli forkjølet i flere uker

MÅ TA MEDISINER: Lille Neo Lexander på åtte måneder er nødt til å ta medisiner for å holde astmaen i sjakk. Foto: PRIVAT.

Nesten hele livet har Neo Lexander (8 mnd.), levd med astma. Han må ta medisiner minst to ganger om dagen.

Stadig flere barn sliter med astma. På kort tid har forekomsten økt fra 20 prosent av norske barn, til 25 prosent av norske barn. Neo Lexander fra Nordland er blant dem; han ble diagnostisert med astma da han var to måneder.

– Det startet med at han ble syk og hadde virus i hele kroppen. Han ble innlagt på sykehus for et par dager, før vi ble sendt hjem. Han ble litt bedre, men likevel ikke like bra som han skulle – han var veldig tett i brystet, og det ble bare verre. På etterkontrollen fikk vi konstatert at det var barneastma, sier mor til Neo Lexander, Malene Fossum til VG.

Siden denne hendelsen har Neo Lexander gått av og på astmamedisiner. Nå tar han dem minst to ganger daglig.

– Når han er såpass liten skjønner han ikke stort av det. Den største plagen er nok at han blir mye syk. Det sitter i ham ekstra lenge, og han blir ekstremt trett. Han får fort influensa. Han blir skikkelig forkjølet og kan være det i flere uker. Og med det blir astmaen mye verre og han må starte på nytt med medisin.

Moren forklarer videre at familien har blitt vant til situasjonen, og prøver å håndtere den best mulig. De har blant annet sett seg nødt til å fjerne alle teppene i huset.

Fakta om allergier og astma

Ifølge astma- og allergiforbundet (NAAF) er det stadig flere – og spesielt norske barn – som sliter med astma.

– Vi vet ikke hvorfor det er så mange barn som utvikler astma – men det kan ha noe med å gjøre at de er noe mer sensitive og mindre motstandsdyktige, sier kommunikasjonsrådgiver i NAAF, Lene Gunvaldsen, til VG.

Hun forklarer at det kan være veldig tungt å leve med astma for de som sliter.

– Mange som har astma blir tungpustet. Man får dårligere lungekapasitet. Da kan man lettere få andre infeksjoner, som for eksempel lungeinfeksjon, sier Gunvaldsen.

Så mange sliter: Anslagsvis 1,6 millioner nordmenn har astma, og rundt 750.000 har alvorlige allergier. Det viser tall fra Sentrale Data for Allmennlegetjenesten, NAAF og FHI.

Dette er plagene/symptomene:

Astma:

■ Ofte pipende lyder fra lungene, særlig hos barn

■ Hoste (med eller uten slim) som forverres om natten, surkling fra brystet

■ Gjentakende episoder med pusteproblemer

■ Ofte tett i brystet

■ Konsekvenser ved astma kan være blant annet nedsatt livskvalitet ved at lungekapasiteten blir dårligere, og du kan få problemer med å trene og være i aktivitet. Du kan få pusteproblemer som det er vanskelig å håndtere.

Allergier:

■ Symptomer varier mellom de ulike allergiene. Typiske symptomer er plager med nese og øyne. Allergisymptomer kan også være hodepine, tretthet, slapphet og nedsatt konsentrasjonsevne.

■ Mange pollenallergikere kan oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Årsaken til dette er at de allergifremkallende stoffene i pollen ligner på proteiner i maten.

■ Ved kraftig allergisk reaksjon kan allergisk sjokk oppstå. Dette innebærer blant annet plutselig og livstruende blodtrykksfall.

Slik forebygger du/reduserer plagene, ifølge NAAF og Landsforeningen for hjerte og lungesyke:

■ Pass på å ha et så godt og rent innemiljø som mulig.

■ Det viktigste er å unngå tobakksrøyk. Stump røyken hvis du røyker.

■ Store psykiske påkjenninger, depresjoner eller angst kan forverre astma.

■ Virusinfeksjoner vil forverre astmaen. Derfor er det lurt å vaksinere seg mot for eksempel influensa og lungebetennelse.

■ Har du astma, kan du få økte plager ved bruk av enkelte medisiner. Dette gjelder blant annet enkelte giktmedisiner, acetylsalisylsyre og betablokkere.

■ Allergi kan muligens forebygges hvis barnet får brystmelk de første fire til seks månedene.

Gikk ned i vekt - ble kvitt smertene

SMERTEHELVETE: Jeanette Walayat (27) har både den kroniske muskelsykdommen fibromyalgi, i tillegg til korsryggsmerter. Hun ble kvitt nesten alle smertene da hun gikk ned i vekt. Foto: PRIVAT.

Jeanette Walayat (27) hadde så vondt i ryggen at hun måtte ha hjelp til å vaske håret og komme seg opp av sengen. Så gikk hun ned i vekt.

– Jeg hadde smerter så store at jeg til tider ikke kunne komme meg opp av sengen uten hjelp fra samboeren min. Jeg ble veldig sliten og utmattet av alle smertene, sier Walayat fra Oslo til VG.

Hun har den kroniske muskelsykdommen fibromyalgi, i tillegg til at hun har hatt kroniske smerter i korsryggen i flere år. Men da hun bestemte seg for å slanke seg – så det ut som om hun fant også løsningen for ryggproblemene.

ETTER/FØR: Jeanette Walayat (27) har gått ned 23 kilo. Det mener hun har bidratt til at hun har blitt kvitt ryggsmertene på ett år. Foto: PRIVAT.

– Jeg hadde i mange år vært en «jojo-slanker», og forsøkt en haug av forskjellige dietter uten hell. Kiloene kom alltid tilbake. Etter hvert forsøkte jeg å kutte sukker – i tillegg til gluten som jeg fikk konstatert at jeg ikke tåler. I tillegg begynte jeg begynte å trene kondisjonstrening og styrketrening på tross av smertene to til tre ganger i uken. Etter hvert klarte jeg å øke til både fire, fem og seks dager i uken, sier 27-åringen.

Hun forklarer at hun begynte å spise mest mulig naturlig mat – som grønnsaker, frukt, rent kjøtt, egg, havregryn og brun ris. Hun kuttet også ut ferdigmaten. I løpet av rundt ett år klarte hun etter hvert å gå ned 17 kilo – og smertene forsvant.

– De vanlige korsryggplagene er helt borte og fibromyalgi-smertene er minimale i forhold til tidligere. Smertene forsvant mer og mer over tid og energien, hverdagsaktiviteter og gleden i hverdagen kom tilbake. Jeg gjorde all treningen hjemme i egen stue og har ikke satt en fot inn på treningssenteret i denne perioden, sier 27-åringen.

Fakta om ryggsmerter

– Ryggsmerter plager folk fordi det gjør forferdelig vondt. Det er grusomt i seg selv å ha vondt, og det blir vanskelig å bevege seg. Men samtidig erfarer jeg at mange også blir redde når de har så vondt. De tror at noe er alvorlig galt, og det i seg selv kan virke lammende. Men i 99 prosent av tilfellene er det ikke noe alvorlig eller farlig, bare vondt, sier en av Norges fremste ryggeksperter, overlege og forsker ved Universitetet i Oslo, Erik L. Werner, til VG.

Så mange sliter: 15-20 prosent av alle voksne har ulike typer ryggplager, viser tall fra Folkehelseinstituttets (FHI). Dette tilsvarer cirka 800.000 nordmenn. De aller fleste har korsrygg-smerter.

Dette er plagene/symptomene:

■ Ryggsmerter kjennetegnes av intense smerter i ryggen. Korsryggsmerter kan deles inn i tre kategorier:

  • Korsryggsmerter, smerter i nedre del av ryggen, kan inndeles i akutte og kroniske
  • Akutte ryggsmerter har varighet under seks uker
  • Kroniske ryggsmerter har varighet over tolv uker

■ Forskning gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at du har større risiko for å få vondt i korsryggen dersom du har fysisk aktivt arbeid.

Slik forebygger du/reduserer plagene, ifølge ryggekspert Werner og STAMI:

■ Ikke sitt rolig. Den eneste måten som har vist seg å forebygge og/eller lindre ryggsmerter er å trene. Det er lurt å være i en systematisk treningsaktivitet rundt tre ganger i uken over tid. Bevegelsestrening som roing, sykkel, turgåing og lignende er Werner sine anbefalinger. Andre gode treningsøvelser som styrker opp ryggen er knebøy, utfall, sittende roing, nedtrekk, brystpress, sit-ups på ball og rygghev på ball. Tren med 15 til 20 repetisjoner, og tre serier av hver øvelse.

■ Unngå hyppige tunge løft, spesielt i foroverbøyd og vridd stilling.

■ Vektnedgang kan virke forebyggende – fordi du får mindre kroppsvekt å bære på. Vektnedgang kan også føre til at man takler smertene bedre.

– Kan gjøre så vondt at jeg besvimer

TRENING HJELPER: Veronica Sellevold (28) har ekstreme smerter siden hun har leddgikt. For henne hjelper aktivitet og turgåing for smertene. Foto: PRIVAT.

Veronica Sellevold (28) har gitt opp drømmejobben på grunn av leddgikten. Men hun har lært seg å leve med den.

– Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles å ha leddgikt. Men man kan forestille seg at det er som å ha tannverk i hele kroppen. Jeg blir vant til smerten, og får så høy smerteterskel. Så det har hendt at jeg har så vondt at jeg bare plutselig besvimer, sier 28-åringen fra Bergen til VG. Hun har hatt leddgikt i elleve år.

Hun ble rammet av sykdommen som 17-åring. Hun trodde at hun hadde fått senebetennelse i skulderen – men da smertene spredde seg til hele kroppen ble hun raskt diagnostisert med seropositiv revmatoid artritt leddgikt (den vanligste typen leddgikt). Sellevold er hardt rammet.

På grunn av dette måtte Sellevold senere gi opp drømmen om å bli politi, og hun må nå være delvis sykemeldt i jobben sin som fagarbeider i barnehage.

PÅ SYKEHUSET: Veronica Sellevold må regelmessig på sykehuset for å få medisiner for leddgikt intravenøst.

– Jeg er heldig som har en arbeidsgiver som er snill mot meg. Jeg er sykemeldt en dag i uken på vinteren for å komme meg. På vinteren er det verst. Da kan jeg ha smerter omtrent hele tiden. Noen dager må jeg få hjelp til å få på sokkene, sier 28-åringen.

Fakta om leddgikt og artrose (slitasjegikt)

– Artrose (slitasjegikt) er av WHO definert som en av de epidemiene som vokser mest i hele verden. En av grunnene er eldrebølgen. Det finnes ingen kur mot artrose i dag. Men trening, og ikke minst trening i varmtvannsbasseng og varmere klima, er den beste «medisin» for mange artrosepasienter i dag, sier generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund, Tone Granaas, til VG.

Så mange sliter: Rundt 2,5 millioner nordmenn blir rammet av slitasjegikt i løpet av livet, og rundt 50.000 nordmenn har leddgikt, viser tall fra Norsk Revmatikerforbund.

Dette er plagene/symptomene:

■ Smerter, revmatisk betennelse og tretthet er symptomer som ofte forekommer ved leddgikt.

■ Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd, smerte, stivhet og hevelse. Leddbetennelsen angriper først og fremst leddhinnen rundt leddet, men både ben og brusk kan skades.

Slik forebygger du/reduserer plagene, ifølge Norsk Revmatikerforbund:

■ Tilpasset trening vil styrke musklene rundt ledd. Dette kan være trening i varmt vann eller turgåing.

■ Riktig kosthold kan redusere plagene. Undersøkelser viser at omega3-fettsyrer kan redusere smerter.

■ For noen kan det redusere smerter å kutte enkelte matvarer. Kjente reaksjonsmatvarer for de med lettgikt eller artrose er svinekjøtt, røkt kjøtt og fisk, tomater, rød paprika, jordbær, rødvin appelsiner og sjokolade. Test ut hva som er best for deg.

– Spiste meg frisk

NYTT LIV: Julianne Lyngstad (27) ble kvitt mye av mageproblemene da hun begynte på den såkalte FODMAP-dietten, som går ut på å unngå enkelte tungt fordøyelige karbohydrater. Her viser hun frem eksempler på matvarer som svært mange reagerer på (til venstre), mens matvarene til høyre inneholder karbohydrater som er lettere å fordøye. Foto: Fredrik Solstad

Julianne Lyngstad (27) kuttet enkelte typer karbohydrater – og ble kvitt magesmertene.

VG har tidligere skrevet om at stadig flere nordmenn sliter med mageproblemer som irritabel tarmsyndrom. Dette er også ifølge FHI en av de vanligste plagene nordmenn sliter med.

Julianne Lyngstad (27) fra Molde er blant de som har slitt med irritabel tarmsyndrom og magesmerter i mange år. Helt til hun klarte å spise seg magefrisk.

– Jo sunnere jeg spiste, desto verre ble plagene. Jeg hadde bevisst begynt å spise mer av de grove kornproduktene og mer frukt og grønnsaker, sier 27-åringen til VG.

Da hun oppdaget en diett som kalles FODMAP-dietten – som går ut på å få i seg lite av enkelte typer karbohydrater som gjærer i tarmen – ble hun frisk.

Hun reduserte blant annet inntaket av brød, løk og epler – og merket forbedringer bare av dette.

– Jeg føler endelig at jeg har fått et normalt liv. Jeg slipper å bekymre meg for at jeg skal få vondt i magen når jeg er ute og spiser. Jeg kan være sosial, og jeg kan trene normalt, sier Lyngstad.

Fakta om magesmerter

VG har tidligere skrevet om at mange nordmenn sliter med irritabel tarmsyndrom (IBS). Ifølge overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, er en årsak til smertene at mat ikke blir tatt godt nok opp i tynntarmen.

– Mange sier at dette med matintoleranser og det å bruke mat som medisin er en motesak, men det er det absolutt ikke. Folk opplever at mat ødelegger livet, har Røseth tidligere sagt til VG.

Så mange sliter:

Rundt én million nordmenn. I de aller fleste tilfellene er det funksjonelle tarmlidelser, ofte omtalt som irritabel tarmsyndrom (IBS) som er årsak til smertene. IBS er ofte en diagnose man får når legene ikke finner tegn til andre magesykdommer, og anslås til å ramme opp til 20 prosent av oss. Ifølge Lovisenberg Diakonale Sykehus gjelder IBS tolv prosent av alle henvendelser til fastlegene.

Dette er plagene/symptomene:

■ Magesmerter og ubehag som forsvinner etter avføring eller luftavgang

■ Plutselig avføringstrang

■ Forstoppelse eller diare, ofte vekslende mellom disse.

■ Slim i avføringen

Slik kan du forebygge/redusere plagene, ifølge Lovisenberg Diakonale Sykehus:

■ Å kutte enkelte matvarer kan hjelpe. En såkalt FODMAP-dietten kan bidra til å lindre magesmerter, ifølge eksperter. En rekke studier viser at 70-80 prosent av de som unngår alle eller enkelte av disse karbohydratene, blir delvis eller helt symptomfrie.

■ Typiske karbohydrater du bør kutte er bønner, erter, linser, kålgrønnsaker og løk – de danner gass. Eple og eplejuice kan også bidra.Ps! Dersom du mistenker at du har noen av disse plagene, kan det være en fordel å dra til lege for undersøkelser.

I VG+ får du

  • Eksklusive artikkelserier | Fordypning i nyhetssaker | Tilgang til hele vårt dokumentarbibliotek
VG+ autofornyes og kan sies opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.