Gigantsykehuset: Idéfarsen fortsetter

Så du trodde planen om et giganthospital på Gaustad til 43 milliarder kroner var skrinlagt, slik sykehusdirektøren sa til TV2 for en uke siden?

Åpenbart ikke. I dag skal styret i Oslo universitetssykehus (OUS) fatte et vedtak som enten vil være i strid med helseminister Bent Høies krystallklare tale om at «det er ikke støtte til et samlet Campus Oslo», eller et nederlag for OUS-direktør Bjørn Eriksteins drøm om å realisere en hospitalmastodont rundt Rikshospitalet – som i så fall må rives.

Det var mange som trakk et lettelsens sukk, både politikere, Gaustad-naboer og i de medisinske fagmiljøene da Erikstein tilsynelatende erkjente nederlaget foran åpent kamera.

Ingen realisme

Hans iherdige kamp for å få samlet Oslo-sykehusene samt tilhørende satellitter og porteføljer under ett tak oppå ett monsterlokk, måtte oppgis. Planen savnet så vel politisk som økonomisk realisme, ble det fremholdt.

Dagen etter lå følgende beriktigelse på hjemmesiden til OUS:

«I enkelte medier ble det torsdag 5. februar gitt inntrykk av at Oslo universitetssykehus skrinlegger sine utbyggingsplaner. Sykehuset arbeider fortsatt med flere alternativer for nye bygg på færre adresser. Et av disse innebærer nedskalert løsning på Gaustad, med lokk over Ringveien istedenfor tunnel.»

Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: FRODE HANSEN.

Retretten ble publisert under tittelen «Idéfasen fortsetter». Idéfasen er OUS-ledelsens overskrift på et machiavellisk høringsutkast, som uansett hvordan man leser det, synes å konkludere med at alt annet enn samlokalisering på Gaustad er uhensiktsmessig.

Prosjektets kritikere har døpt Eriksteins masterplan «idéfarsen». Som altså fortsetter.

Seriøst?

Et eksempel: de medisinske fagmiljøene, hvor pasienter faktisk behandles, er nokså entydige i sine anbefalinger. Som er å fornye dages tre hovedlokalisasjoner med deres institusjonelle egenarter: Ullevål sykehus, Radium- og Rikshospitalet samt gjenåpne Aker som lokalsykehus for Oslo øst. Dette har fått det talende navn «0-alternativet» og er med i høringen bare fordi statsråden har pålagt OUS seriøst å vurdere også denne muligheten.

Administrasjonens entusiasme for akkurat det går frem i idéfaserapporten fra 19. juni: «0-alternativet: Dagens virksomhet opprettholdes i dagens bygg til en lavest mulig oppgraderingskostnad.» I styrepapirene påpekes det at denne rapporten er omarbeidet etter høringsinnspill, men det står også – som første punkt i fortsettelsen – at «OUS behøver nye bygg, 0-alternativet en dårlig løsning».

Hvorfor er det så utenkelig med nye bygg på de eksisterende sykehusene? Det som hele tiden har vært forutsetningen er å bevare og utvikle virksomheten i nybygg – ikke dagens bygg – som har vært utdatert i mange år. Er det ikke da misvisende å legge frem en innstilling som ikke legger til rette for moderne lokaler andre steder enn på Gaustad?

Politisk motstand

Et inntrykk som har begynt å feste seg, er at sykehussaken er bortenfor politisk kontroll. Bortsett fra Ap-sluggeren Jan Bøhler og Frps parlamentariske leder, Harald Tom Nesvik, er det knapt noen på Stortinget som har våget å pirke borti OUS-direktørens fysiske monsterfusjon. Og det er ikke fordi stortingspolitikerne støtter ideen om et gigantsykehus på Gaustad, tvert imot. Motstanden er forankret i alle partier.

Hvordan OUS-styret ser for seg at en eventuell byggesak skal loses gjennom Oslo bystyre og vår nasjonalforsamling (som også skal godkjenne en finansieringsmodell), skal bli interessant å høre.

Nedskalering?

OUS-direktøren kaller den «nye» sykehusplanen nedskalert. Det er knapt egnet til annet enn å provosere politikernes intellekt. Ifølge styrepapirene til dagens møte vil han fortsatt ha 450 000 kvadratmeter sykehus på Gaustad. Det er arealet til St. Olav i Trondheim – ganger to!

Fortsatt skal sykehuset fylle 14 mål, fortsatt skal trafikken ledes under – i form av et lokk som skal bygges over Ring 3. At ordet «tunnel» er fjernet fra utbyggingsplanen er kun semantikk.

Det er heller ikke mye «nedskalering» i å løfte ut lokalsykehuspasienter – som aldri skulle vært inne i prosjektet uansett – og overføre disse til Diakonhjemmet og Lovisenberg. Eriksteins åpning for å bygge et lokalsykehus på Oslo Øst er vel ment som en tilsvarende gest, men ikke rausere enn at det er befolkningsmessig nødvendig i alle henseender.

Sykehuset heter for øvrig Aker og står der allerede, OUS' nedleggingsvedtak til tross.

Foretaksmodellen

Dypest sett problematiserer saken hele helseforetaksmodellen, som Bent Høie en gang ville vrake, for den som husker opposisjonspolitikeren av samme navn.

Intensjonen med reformen var den beste, og nokså nødvendig den gang, for å løse opp i bindingene mellom sykehusstyrene og lokale politikere som gjerne hadde et gjenvalg å se frem til. I dette skulle også den faglige innflytelsen bli sterkere.

Resultatet synes å være det motsatte; fagmiljøene er blitt marginalisert samtidig som at enkeltaktører tar snarveier til statsråden. I den andre enden tar ikke politikerne ansvar for de uheldige følgene som på denne måten oppstår – i den grad de i det hele tatt oppdager dem før det er for sent.

Forrige sak: Aksjene live

Neste sak: Breiviks soning