Er barn og unge uten rettssikkerhet?

De fleste barn og unge i Norge har det trygt og godt. Vi trenger ikke se langt utover våre landegrenser før vi kan se at dette ikke er noen selvfølge.

I det siste har Norge fått kritikk for et barnevern som er «for strengt», og at barn altfor lett blir tatt bort fra sine biologiske foreldre.

I 2014 fikk nærmere 30 000 barn en eller annen form for hjelpetiltak fra det kommunale barnevernet. Samme år mottok barnevernet 52 935 meldinger, der den som meldte er bekymring for at barna ikke har det bra.

Disse tallene har økt de senere årene.

Har vi et problem?

Den siste tiden har det vært mye fokus på at barnevernet bryter loven. TV 2 kan melde om at det er lovbrudd i 33 av 36 kommuner, med referanse til pågående tilsyn med barnevernstjenestene. Dessverre har vi også lest om tragiske enkeltsaker som beveger oss alle. Det er enkelt er å være enige om at vi ikke skal ha det slik. Men, for å kunne komme videre må vi også være samstemte og omforent om hvor vi vil. Er barn og unges rettssikkerhet viktig? Kan vi enes om det?

Som tilsynsmyndighet er vi satt til å følge med på det som skjer. Vi skal sikre at de lover og regler som gjelder blir etterfulgt og lagt til grunn når tjenester, hjelp og ytelser blir gitt. Når dette ikke er på plass, så er det vår jobb og plikt å si ifra. Men dette er ikke nok, vi skal også være med å bidra til at de som har ansvar for denne hjelpen blir bedre, og dermed sikre at hjelpen blir slik den skal være. Som tilsynsmyndighet har vi flere muligheter til å reagere når det ikke er bra nok. Vi kan gi råd og veiledning, og vi kan gi pålegg og bøter.

Når det gjelder den mye omtalte «barnevernssaken» i Midte Namdal valgte vi å anmelde samkommunen for grov uforstand i tjenesten. Årsaken var at vårt tilsyn avdekte systematiske lovbrudd, og fordi det var mange alvorlige enkeltsaker. Vi anmeldte eierne av tjenesten og ikke barnevernstjenesten – det er eierne som til syvende og sist har ansvaret for om tjenestene er gode nok og innenfor lovens krav. Når Riksadvokaten ila den historiske foretaksstraffen, var han særdeles tydelig på det ansvar som ligger til eierne av tjenestene og ikke minst de ansvarlige lederne – man kan ikke skylde på andre!

Det er behov for å gjøre mer og på andre måter enn før. Da er det viktig at vi evner å være kritiske til oss selv og det vi gjør og samtidig aldri mister perspektivet: utsatte barn og unge skal ha spesielt fokus og en særlig beskyttelse. Barnas beste må alltid være vår rettesnor, i tråd med FNs barnekonvensjon.

Barnestafett

Det er mange som kan og skal bidra til at barn og unge opplever å leve trygt og godt. Et liv hvor de kan få være barn, utvikle seg selv og sine evner. Som nevnt tidligere øker antall meldinger til barnevernet om bekymringer for barn og unge. På mange måter er dette bra – det betyr at mange ser og bryr seg, noe som er viktig og bra for det enkelte barn.

På den andre side må vi også kunne stille spørsmål om dette er uttrykk for en samfunnsholdning hvor det viktigste blir å varsle – og i mindre grad være med på å ta ansvar. Vi ser dessverre at det i flere saker kommer til syne en holdning som viser at så lenge man har meldt fra om sin bekymring, ja så har man gjort sitt.

I fjor døde et barn av sult i Oslo – det samme kunne ha skjedd i mange andre lokalsamfunn i Norge. Godt meldt er ikke nok – det handler også om godt gjort!

Det er ikke bare hjelpeapparatene som har ansvaret. Også nærmiljø, familie, naboer, frivilligheten osv. Med andre ord har du og jeg et stort ansvar, kall det gjerne «hverdagsbarnevern».

Er «godt nok» tilstrekkelig?

Det skal ikke være noen tvil om at vi i Norge skal verne om barn og unge generelt, og de utsatte og mest sårbare spesielt. Noen ganger skal og må det offentlige ivareta barnas rettssikkerhet fordi de voksne, som de bor og lever sammen med, ikke er i stand til å sikre dette.

Det er også foreldre som i utgangspunktet mangler evner og forutsetninger til å være foreldre. Dette kan skyldes mange ting, men om man aldri har lært hvordan man skal gi omsorg, sette grenser, skape trygghet osv. vil det ofte være vanskelig å skulle gjøre dette selv.

Jeg har stor tro på et barnevern som i fremtiden kan bruke langt mer av sine ressurser og kompetanse til å bistå disse foreldrene og familiene. Gjennom trening, veiledning og bidrag fra tjenesten kan foreldrene selv gi god nok omsorg for sine barn. Mer av dette må skje lokalt, enten i den biologiske familien, dets nettverk og nærmiljøet. Også her vil «hverdagsbarnevernet» være en viktig bidragsyter.

Handler det bare om ressurser?

De siste årene har det skjedd en betydelig økning av ressurser til barnevernet, blant annet på bakgrunn av de mange fristbruddene. Både stat og de enkelte kommunene har økt ressursbruken sin kraftig. Kanskje er det slik at man ønsker at utfordringene skal forsvinne bare man bruker mer penger, men realitetene består av mange flere og viktige faktorer. Om ansvaret ikke er forstått og inderliggjort av eierne nytter det ikke.

Likeledes må de som er ledere også ha god styring på det de driver med, lede tjenestene og sine ansatte fremover slik at de vet hvor de skal, hva som er viktig og hvordan dette skal løses. Ledere som setter inn de nødvendige kompetansetiltakene, prioriterer riktig og har klare og tydelige holdninger til hva som skal prege tjenestene. Den satsing som nå skjer på ledelse i barnevernet er en helt nødvendig og grunnleggende forutsetning for å lykkes. En barnevernsleder sa for en tid tilbake: «Akkurat nå vil jeg ikke ha flere stillinger, vent til jeg vet hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit ...»

Til syvende og sist handler kanskje dette aller mest om hvilke ambisjoner vi som samfunn skal ha for dem som er mest sårbare og utsatte – hvor vi også erkjenner at det handler om langt mer enn barnevernet.

Så må vi aldri glemme at dette handler om enkeltmennesker, mine, dine og våre barn. Om flere hadde tenkt at dette er mitt barn, hadde vi kanskje ikke opplevd at så mange fraskriver seg ansvar, eller hva?

Forrige sak: Ja til mer biltrafikk i naturparadiset

Neste sak: Engelske storlag kan glede seg: Dette er verdens 50 største talenter