Ny rapport: Norge best i Skandinavia på integrering

Vi slår danskene og svenskene i å innlemme innvandrere i samfunnet vårt, viser forskning fra IMDi. Utfordringene står likevel i kø.

– Innvandrere i Norge har høyere sysselsetting, inntekt og dels også utdanning enn i andre land i Skandinavia og EU, sier Bjørn Holden, stabsdirektør i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Konklusjonen baserer seg på tall fra OECD og Eurostat, og er presentert i en fersk rapport om integrering i Skandinavia.

Mest arbeids- innvandring

Så hvorfor er Norge bedre enn andre på å utvaske forskjellen mellom majoritet og minoritet?

Svaret er ikke nødvendigvis vellykket integreringspolitikk. Sterk økonomisk vekst og mange ledige jobber er hovedårsakene. Og der Sverige har fått flest flyktninger de siste ti årene, har Norge fått flest arbeidsinnvandrere, som det følgelig er lettere å få i jobb, viser rapporten.

For å måle integrering, har IMDi sett på arbeid, utdanning og levekår blant innvandrere generelt. Hvordan det går med de unge med innvandrerbakgrunn i utdanning og jobb, sies å være selve lakmustesten for vellykket integrering. I Norge utgjør denne gruppen 28 prosent av de mellom 15 og 34 år.

– Rapporten viser at det fremdeles er store forskjeller i Norge, og at vi definitivt har store utfordringer, sier Kristian Rose Tronstad, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning, som har skrevet rapporten på oppdrag fra IMDi.

– Så dette er ikke nødvendigvis en gladnyhet, det betyr bare at vi ikke er verst blant de verste?

– Det kan du godt si. Jeg vil være varsom med å si at det går så det suser, svarer Tronstad.

Dette scorer Norge høyt på:

■ 37 prosent av innvandrere i Norge har høyere utdanning. Dette gir oss topplassering i Skandinavia.

■ Flere innvandrere er i jobb i Norge enn i resten av Skandinavia og i EU; 71 prosent jobber. Bare på Island, i Sveits og Luxembourg er flere sysselsatt.

■ Godt over halvparten – 66 prosent – av innvandrerkvinnene i Norge er i jobb, noe som setter oss i en særstilling. Videre er vi best på å inkludere også innvandrere med lav utdanning i arbeidslivet, og færrest går arbeidsledige.

■ Norske innvandrere tjener bedre enn dem i nabolandene, noe som henger sammen med at inntektsnivået er høyere i Norge.

Dette scorer Norge lavt på:

■ Mange innvandrere er for svake i norsk; også de med høy utdanning og de som er født i Norge av utenlandske foreldre. Dette gjelder både flyktninger og arbeidsinnvandrere.

■ Langt flere innvandrerhusholdninger i hele Skandinavia og EU befinner seg under fattigdomsgrensen enn andre. Er du barn av en innvandrer i Norge, er risikoen fire ganger så stor for at du er fattig enn for barn av norskfødte.

■ Risikoen for at innvandrere i alderen 15–34 år er såkalt marginalisert, altså at de ikke er i utdanning eller jobb, er høyere enn hos etnisk norske.

■ Selv om Norge har lavest ledighet i Skandinavia og EU, både blant innvandrere og de uten innvandrerbakgrunn, er det også i Norge slik at innvandrere løper en nesten dobbelt så stor risiko for å stå utenfor arbeidslivet enn andre.

Forrige sak: Krever nye leasingregler

Neste sak: Slakter gransking av politi-varsling