10. april, 1940. På en spartansk innredet folkehøyskole på Østlandet, langt unna hovedstaden, sitter en selvsikker, tysk diplomat rett overfor en dødstrett flyktning på 67 år. Øyeblikket er intenst. Det er bare de to i rommet. Diplomaten truer med Adolf Hitlers overlegne våpenmakt. Men flyktningen har et folk i ryggen. De har valgt ham til konge. Og han svikter ikke. Det han nå skal meddele tyskeren, blir direkte avgjørende for norsk historie.

Artikkelen er over fire år gammel.