Kjellermennesket Tore Renberg åpner døren og ønsker velkommen ned til en mørk hule som minner mest om et urørt gutterom fra 70-tallet. Vinylplater, bøker, elgitarer og forsterkere slenger over alt, og på salongbordet ligger eldgamle utgaver av Fantomet og Playboy strødd. Rommet fremstår som en post-pubertal «man-cave», men er i virkeligheten kontoret den lett arbeidsnarkomane forfatteren vil bort fra når han snart skal demonstrere sin nye dille for oss: Rulleskiene.

Artikkelen er over syv år gammel.