Jeg husker knapt et mer pessimistisk år enn 2016. Det flyter så mange undergangsscenarioer rundt i offentligheten. Rundt viktige valg som britenes ja eller nei til fortsatt EU-medlemskap eller USAs valg på nye president, er det presentert så mange mulige dommedager at månedsprogrammet på Berlins strengeste støyrockklubb før murens fall på tampen av 80-tallet fremstår som en rad med juletrefester.
Tidsånden flirer ikke lenger
Det blir stadig vanskeligere å le av politikere. Det hjelper ikke stort på situasjonen.