Jeg traff mannen min da jeg var veldig ung. Han var en god del eldre og hadde mye livserfaring, noe jeg totalt manglet. Jeg søkte nok en så erfaren mann på grunn av barndommen min. Min egen far var helt uinteressert i meg, viste meg ingen oppmerksomhet. Tenker jeg søkte en farsfigur. Vi var begge forelsket de første årene, selv om vi var svært ulike. Jeg følte meg alltid underlegen i forholdet. Jeg prøvde etter hvert å kompensere for følelsen av utilstrekkelighet ved å ta utdannelse, og fikk på den måten et visst overtak. Samtidig begynte følelsene å dabbe av, og ulikhetene kom enda bedre frem.
VG-psykolog Peder Kjøs svarer: Hvorfor er det så vanskelig å gå?
Kvinnen (44) ble sammen med sin mann da hun var ung - og fikk barn. I dag har de hverken felles interesser eller venner, ikke sex og ingen nærhet. Hun har bestemt seg for å forlate han, men har problemer med å gjennomføre. Hvorfor får hun ikke til å bryte?