Det sies fra folk som kjente Frank Aarebrot godt at han rakk å forhåndsstemme før han ble akutt syk tidligere denne uken. Stemmen gikk nok til det samme partiet han aldri la skjul på at han var medlem av. Det er uansett en ganske vakker tanke at landets mest fargerike, sprenglærde og rause valg- og politikknerd sørget for å gjøre borgerplikten sin i fall noe skulle skje. Det er mulig at han ikke tenkte slik, og uansett blir det rart ikke å høre Aarebrot humre og forklare i morgen kveld, valgkvelden, for han representerte på en forbilledlig måte et av fundamentene som det norske demokratiet hviler på: Folkeopplysningen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. Artikkelen er over seks år gammel.